trykkbølgebehanding

Har du problemer med musearm, albue, hofte, kne, achilles, hæl eller skulder? Vi kan tilby dokumentert effektiv behandling med trykkbølger uten kortison eller operasjon!

NYHET! Som eneste klinikk i Fredrikstad, kan vi nå i tillegg til radial trykkbølgebehandling nå også tilby fokusert trykkbølgebehandling! Mens radielle trykkbølger er kraftigst på overflaten, kan fokuserte trykkbølger stilles inn til å ha størst effekt på den dybden der det affekterte området er. De radielle trykkbølgene har altså størst effekt på overflaten, kan nå opptil 4-6 cm inn i vevet – men da med mindre effekt i dybden enn den har på overflaten. De fokuserte når opptil 12,5cm inn i kroppen – og har full effekt der det trengs. Dybden alene er et sterkt argument fremfor alt i store områder som bekken, hofter og ben. For områder/sener med kalknedfelling/forkalkninger (kalsifisert tendinose) vil også fokuserte trykkbølger være et klart valg, det samme ved skjelettstrukturer som leges sakte – pseudartrose. Fokusert trykkbølgebehandling gjør ikke vondt før man treffer akkurat den affekterte strukturen (med unntak av periost/beinhinner) og kan derfor også bidra til diagnostikken.

Både radial og fokusert trykkbølgebehandling har vist gode effekter i flere studier, men de studiene som har sammenliknet disse har stort sett konkludert med at de fokuserte trykkbølgene er mer effektive (eksempelstudie kne) – spesielt på lang sikt (eksempelstudie skulder). Fokuserte trykkbølger krever som regel også færre behandlinger totalt sammenliknet med radielle trykkbølger. 

Både radiale og fokuserte trykkbølger bidrar til anti-inflammatoriske reaksjoner («betennelsesdempende») og stimulerer til økt sirkulasjon. Fokuserte trykkbølger gir i tillegg dyp stimuli av cellene og frisetter vevshelende faktorer som er viktig for regenerering, samt stimulerer til nydannelse av blodkar som selvsagt også øker sirkulasjonen.

Trykkbølgebehandling benyttes fremfor alt på senelidelser (tendinopatier/tendinoser; på folkemunne kalt senebetennelser) og idrettskader – men har også andre bruksområder som muskelspenninger som ikke vil gi seg, stressfrakturer og artrose.

Behandlingen brukes altså for å dempe smerter, øke blodsirkulasjonen og stimulere de underliggende mekanismene for kroppens selvreparerende evne. Vi kombinerer trykkbølger/sjokkbølgebehandling med manuelle teknikker og rehabiliteringstrening.

Trykkbølgebehandling/sjokkbølger kan ofte bidra godt ved lidelser som tidligere har vært vanskelig å behandle – og som ofte har endt med operasjon. Brukes mest ved tilstander som har vart litt og spesielt langvarige tilstander. Ved hyperakutte tilfeller bruker vi ofte laser som et alternativ.

Vi har fokusert trykkbølgeapparat fra Chattanooga og radialt trykkbølgeapparat fra EMS.

De vanligste indikasjonene for trykkbølgebehandling

  • Skuldersmerter: Kalkskulder og andre smertefulle forandringer i sener («senebetennelse»/tendinose) /skulderledd
  • Albuesmerter: Golfalbue / tennisalbue
  • Smerter i og rundt hofteleddet som følge av bl.a. smertefulle sener og muskler, slimposebetennelser, og i blant forandringer i selve leddet
  • Knesmerter som bl.a. hopperkne, funksjonssmerter ved rask og stor kraftutvikling, Osgood-Schlatter
  • Benhinneirritasjoner: Smerter for eksempel på innsiden av leggbeinet ved aktivitet
  • Achillessenesmerter: Smerter i hælsenen ved fysisk aktivitet
  • Plantar fascitt: Belastningsinduserte smerter i fotsålen(e)
  • Mortons nevrom: smerter fra et delingspunkt i nerver som forsyner tærne, vanligvis mellom 3. og 4. tå.

Det kan imidlertid være aktuelt å behandle andre smertepunkter med trykkbølgebehandling. Det er da en forutsetningen at en grundig klinisk undersøkelse også foretas forut for slik behandling. Erfaringer fra det internasjonale miljøet blir særlig vektlagt i denne sammenhengen.

Vi kombinerer trykkbølgebehandling med manuelle teknikker for å forsøke og gjenopprette optimal funksjon i tillegg til trykkbølgenes smertemodulerende egenskaper. Rehabiliteringstrening er også en sentral del i de fleste diagnoser der trykkbølger kan være aktuelt, f.eks. ved tendinopatier brukes bl.a. isometrisk trening (statisk), eksentrisk trening (bremsende) og tung styrketrening med rolige bevegelser – alle for å dempe smerter og for å øke senenes toleransenivå for belastning på vei tilbake til normal belastning i idrett eller i hverdagen.