Schlatters (Osgood-Schlatter’s) er et velkjent fenomen for mange i ungdomsårene. Schlatters er en traksjonsirritasjon av tilvekstsonen øverst på skinnebenet. For mye belastning av muskulaturen på fremre del av låret kan skape en overbelastning der kneskålssenen fester inn i skinnebenet. I tillegg til smerter ved belastning sees svært ofte en hevelse og man kan få den karakteristiske «Schlatterskulen» på toppen av skinnebenet. Overbelastningen i tilvekstsonen har da ført til benpålagring. Dette er en lidelse forbeholdt barn/ungdommer i vekst. Lidelsen kan ramme et eller begge knærne, og er tre ganger så vanlig hos gutter. Prognosen er god på lang sikt, de fleste blir bra i løpet av et par år ubehandlet. Da man er ferdig utvokst er de aller fleste kvitt plagene. Noen få kjenner likevel smerter i området også da man er ferdig med å vokse.

Karakteristiske symptomer ved Schlatters er:

  • Smerter når man tar på kulen foran, øverst på skinnebeinet
  • Smerter når man belaster forside lår. Typiske aktiviteter er hopp, landing, løping, bråstoppe, men også sitte over lenger tid kan gi smerter hos enkelte
  • Økt størrelse på kulen foran, øverst på skinnebeinet
  • Gradvis debut

Økt kroppsvekt, nedsatt styrke forside lår samt nedsatt bevegelighet forside lår og bakside lår har vist seg å være risikofaktorer for utvikling av Schlatters. Kan likne symptomer som ved fremre knesmerter og hopperkne. Viktig også å utelukke brudd i skinnebeinet.

Konsultasjon hos naprapat.                                          

Modifisere belastning er ofte et av de viktigste grepene for å dempe symptomene. I første fasen satser man på raskest mulig symptomlindring, deretter må vi øke vevets toleransegrad mot belastning. De fleste med Schlatters har nedsatt bevegelighet i knestrekkerne. Ved å øke bevegeligheten i disse, vil man kunne dempe draget og belastning i muskulaturens senefeste inn mot skinnebeinet. Trykkbølgebehandling er blant teknikkene vi bruker oftest direkte mot senefestet. Videre analyseres bevegelighet i ryggrad, bekken, hofte, kneskål, ankel og fot. Om man har behov av innleggsåler, vil mange kjenne god lindring om man starter med dette. Treningsmessig starter man pent med lette tøyninger og lett aktiveringstrening av fremfor alt forside lår. I løpeidretter som bl.a. fotball, har mange god effekt av splittknebøy eller knebøy på tå – med gradvis økende mengde/repetisjonsantall. Generelt har styrketrening for forside lår med gradvis økning opp til høy intensitet, gjerne kombinert med tøyninger av bakside lår med høy intensitet – god effekt. Tøyning forside lår bør holdes på moderat intensitet. Styrketrening av kjernemuskler, hofter (og legger) er også vesentlig. Smerter fra aktivitet er ikke farlig når man har Schlatters, men om smertene er sterke og/eller de varer over 24 timer etter aktivitet, bør belastning reduseres neste gang.

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?          

Forebyggende styrketrening av forside lår (gjerne med knebøy på tå), samt sørge for å opprettholde adekvat bevegelighet forside+bakside lår, samt i ankler/legger.