Plantarfascitt gir smerte i hælen og under foten – og er en overbelastningsskade i bindevevet som strekker seg fra hælen og ut til tærne. (Se video av anatomien her!) Dette bindevevsdraget spenner opp foten og bidrar til at vi får en såkalt «fotbue» på innsiden av foten – fotbuen skal «fjære»/dempe støt. Dette systemet er tøyd ut (for mye) om man har plattfot – da holdes ikke foten stram og «flyter ut» med underlaget. Endelsen «itt» indikerer en betennelsesartet forandring, men sannheten er at det sjelden finnes ekte betennelse i området og at mer korrekt medisinsk term da egentlig er plantar fasciose. Dette er helt i tråd med det vi ser ved såkalte senebetennelser – som også sjelden er en betennelse (kanskje med unntak av de første ukene da man iblant ser betennelsesliknende komponenter i senen). Begrepet «fascitt» er dog så innarbeidet at plantarfascitt og plantar fasciose blir brukt litt om hverandre – også i denne teksten. Og mens vi er inne på dette – plantarfascien likner også mer på et leddbånd (ligament) enn en sene ettersom den ikke henger sammen med en muskel. «For mye, for tidlig, for ofte» er ofte beskrivelsen til aktivitetsnivået til en som utvikler plantarfascitt/plantar fasciose.

Om det ikke er betennelse, hva er det da som smerter? Man ser at bindevevet hovner opp ved innfestningen mot hælbenet, samt at man finner blødning/blodutredelse eller nekrose (celledød) – eller begge. Ofte finner man fettinfiltrasjon og granulasjonsvev («grovev» dannet av små blodårer og nydannete bindevevsceller. Man ser en endring av bindevevets oppbygning der bl.a. kollagen er en viktig bestanddel – kollagenceller dør. (Nei, det hjelper ikke å ta kollagentabletter…) Alt dette tyder på kronisk inflammasjon/kronisk overbelastning. Plantarfascien blir ofte rundt 2,5x tykkere ved innfestningen sammenliknet med personer uten plantarfascitt. Man ser også at om man har plantarfascitt, vil også fettputen vi har under hælen for endrete mekaniske egenskaper og dermed dårligere støtdemping.

Det er den vanligste årsaken til smerter i hælen, og står for ca 15% av alle fotproblemer. Plantarfascitt/plantar fasciose er som sagt en overbelastningsskade, og er den mest vanlige idrettsskaden de fleste naprapater og andre terapeuter støter på i sin kliniske hverdag. Den er mest vanlig hos personer som løper, blant personer som står/går mye på jobb (industriarbeidere, sykepleiere, lagerarbeidere) og også blant kvinner i overgangsalderen. 30-70% av løpere blir skadet i løpet av et år – og ca 10% av disse igjen får plantar fasciose.

Plantar fascitt / plantar fasciose gir smerter i hælen og fremover under fotbuen. Tilstanden kommer gradvis og utvikler seg over tid.  Et kardinalsymptom er morgenstivhet; størst smerte de første stegene ut av sengen på morgenen og etter å ha vært i hvile. Videre sitter smertene lokalisert rundt hælen og indre delen av foten og det å gå barbeint eller med dårlige sko/sandaler, provoserer tilstanden. Smertene er også verst i bevegelse, plantar fascitt smerter sjelden særlig hvile. Ved idrettsaktivitet opplever mange initialt at smertene blir litt bedre når man har blitt varm, for så å komme tilbake med full styrke etter endt økt.

Man har sett at fotstilling kan bety noe for utvikling av plantarfascitt. Overpronasjon er ansett av mange som den viktigste årsaken til utvikling av lidelsen. Og visst kan det være slik for veldig mange. Men selve begrepet overpronasjon er litt ullent – man vet ikke sikkert hvor grensene går for hva som er normal pronasjon (foten faller innover når vi går) og når foten såkalt overpronerer. Her må man altså utvise skjønn, og man må heller ikke glemme at man kan få det av å pronere for lite… Mange pronerer også «for mye» i forfoten på grunn av at man underpronerer i hælen. Samme gjelder med plattfot kontra en fot med høy fotbue – begge kan bidra til plantarfascitt. Hva så med en hælspore? En hælspore er en forkalkning på hælbeinet nær plantarfasciens innfestning og strekker seg ofte over hele fasciens bredde. På røntgen ser dette ut som en liten «tagg» som stikker ut av hælbeinet i retning tærne. Det kan kanskje fungere som en «hylle» kroppen danner for å beskytte mot smertene? Hælsporens betydning er omdiskutert, men det er åtte ganger så sannsynlig å se den hos personer med plantarfascitt enn uten. Samtidig ser vi at hælsporen fortsatt er der etter smertene fra plantarfascitt/fasciose er borte – og vi vet at hælsporen ofte lokaliseres til innfestningen til en muskel som bøyer tærne – ikke til plantarfascien… Man har ikke konkludert endelig på hælsporens betydning, men et viktig budskap å ta med seg er at man definitivt kan ha hælspore uten å ha smerter!

Konsultasjon hos naprapat:

Om man søker naprapat for smerter under hæl/fot, er plantarfascitt/plantar fasciose den definitivt vanligste diagnosen. Men det er også viktig å vurdere andre andre årsaker til plagene. Din historie om hvordan plagene har oppstått, når det gjør vondt etc, vil sammen med undersøkelse av naprapat og eventuelle radiologiske undersøkelser som røntgen, MR eller ultralyd gi grunnlag for en diagnose. Eksempler på andre ting en plantarfascien som kan gi smerte under foten er korsryggsirritasjoner (f.eks. fra en prolaps), spenninger i nervetrådene fra korsryggen, irritasjoner i lokale nerver under foten, nervebetennelser/nevropati, slimposebetennelse, Tarsaltunnel syndrom, brudd, tretthetsbrudd/stressfraktur, leddgikt, artrose, smertende fettpute, muskelsmerter, svulst osv.

Videre vil naprapaten undersøke fotens (bakfot, midtfot, forfot) og ankelens funksjon – også i relasjon til kne, hoft og rygg/bekken. En stiv ankel er ofte årsak til endret fotstilling: Fotstilling og bevegelsesmønster evalueres. Ofte benyttes en kombinasjon av manuelle teknikker og laser eller trykkbølger – litt avhengig av i hvilken fase tilstanden er i. Innleggssåler kan være veldig viktig for mange –  det vil ofte testene avsløre og om man kan teipe opp foten for å simulere såle for å se om det kan avlaste. Innleggssålene har ofte som funksjon å både dempe tempoet og utslaget på pronasjonen gjennom å gi støtte der det trengs. Man gir råd om avlastning/modifisere løpe/stå/gåmengden, samt starte bevegelighetstrening og styrketrening. Hvilke styrkeøvelser man rådes til avhenger av hvilken fase man er i, men både statisk trening og tung, rolig styrketrening har fått mye fortjent oppmerksomhet de siste årene. Uttøyning av plantarfascien gir mange god lindring og en del vil først få fremgang om man i tillegg til andre tiltak også sover med Strassbourgsokk som holder plantarfascien i en uttøyd posisjon mens man sover. Når man har kommet godt inn i behandlingsforløpet, vil det også være aktuelt å se nærmere på eventuelle endringer av løpeteknikk og også vurdere skoene.

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

For å unngå plantarfascitt/plantar fasciose bør du passe på at treningsmengden ikke er for stor – eller at du øker treningsmengden for raskt. Videre bør du bruke gode sko (forskning viser at det viktigste er å bruke sko som føles behagelig på foten), samt innleggssåler dersom du trenger dette. Regelmessig styrke- og tøyning av legg/fot vil bidra – det samme vil være å passe på å ikke øke i kroppsvekt, ettersom overvekt kan være en risikofaktor. Ved overvekt vil ofte vektreduksjon være til stor hjelp for å dempe smertene ved eksisterende problemer.

(Kilder: Bartold, Ingraham)

SLITER DU MED SMERTER I FØTTENE? KONTAKT NAPRAPAT HOS FREDRIKSTAD RYGG- OG LEDDSENTER I DAG PÅ 69319911 ELLER SEND MAIL TIL FIRMAPOST@FRL.NO.

 

PS!

En spennende vinkling på bindevevet/fascien i kroppen, er hvordan det lenker ulike deler av kroppen sammen. Plantarfascien har hos mange (ikke alle) direkte forbindelse med achillessenen (eller mer korrekt paratenon; en tynn membran som ligger rundt achilles) rundt hælbenet, samt videre opp i leggen (…og noen mener at bindevevsforgreningingene fortsetter videre opp til bakside lår, går videre til ryggstrekkerne via et leddbånd i bekkenet og hele veien opp til øvre del av nakken der man også har forbindelser til skalpens bindevev….). Se på det gjerne som et tau som strekker seg fra føttene hele veien opp til hodet. «Drar man i en ende av et tau, vil man jo påvirke den andre enden»… Man har også sett at 20% av de med tendinose i achilles også har plantarfascitt/fasciose og hevelse i plantarfascien stemmer godt med hevelse i paratenon/membranen rundt achilles. Leggmusklene er altså potensielt ekstremt involvert i utviklingen av plantarfascitt. Naprapati betyr korrigere årsak til lidelse – og som naprapat må man derfor (alltid) også vurdere funksjonen i andre deler av kroppen. Årsaken ligger iblant langt unna smertelokalisasjonen! Se video av hele dette fasciesystemet (fra et ekte menneske!) her:

(Det finnes studier som argumenterer mot at plantarfascien går over i achilles osv, men man har jo i alle fall sett det hos enkelte. Så om det ikke nødvendigvis gjelder for alle, vil det i alle fall kunne bety mye for en del…)