Smerte i achillessenen (hælsenen)  er en av de vanligste løpeskadene en naprapat ser; det har blitt rapportert at 7-9% av løpere har plager fra achillessenen. Senelidelsene er sjelden ekte betennelser og deles inn i ulike faser som ved «senebetennelser» i andre sener – les mer her! Ofte kan man kjenne litt mot slutten av en løpeøkt. Etter hvert kjenner man også litt i starten – før man blir skikkelig varm – og etter hvert kan man kjenne det hele tiden – om man har latt overbelastningen fortsette.

Achillessenen er kroppens tykkeste og sterkeste sene. Den overfører kraft fra den tohodete tykkleggsmuskelen (gastrocnemius) og flyndremuskelen til foten via senens feste på hælbeinet. En muskel ikke alle har, plantaris, fester også iblant inn i achillessenen. Fibrene fra leggmusklene danner en spiralform fra muskel-seneovergangen ned til der de fester inn på hælbenet. Fibrene som kommer fra gastrocnemius ligger i hovedsak i ytre del av senen, fibrene som kommer fra soleus ligger på innsiden (inn mot motsatt bein) av senen. Ved innfestningen til akilles til på hælbeinet, finnes også to slimposer som kan være vanskelig å skille fra achillessenen smertemessig. Det samme gjelder en hinne som ligger rundt achilles.

Disse leggmusklene og achillessenen er de leggens sterkeste muskler når det gjelder å stå på tå/skape fraskyv når vi går/løper. De utøver også viktige funksjoner i fotens stabilitet og hos noen kan achillessenen henge sammen med plantarfascien under fote via en bisene rundt hælbeinet. Videre påvirker achillessenens muskler også kneleddet direkte via at gastrocnemius passer kneleddet og bøyer dette og ved at soleus fester inn bak på skinnebeinet (tibia) (og leggbeinet fibula) som er en del av selve kneleddet – når foten er fast i underlaget kan den skape en dragkraft bakover av skinnebeinet som når man strekker kneet. På denne måten kan altså leggmusklene både bidra til å bøye og strekke i kneleddet! Achillessenen og tilhørende muskler vi også påvirke kneet indirekte via at den jobb som ikke utføres rett i ankelen, lett kompenseres av endret belastning i kneet – og omvendt.

Ulike skader er vanlig i achilles, men tendiopatier/tendinoser («senebetennelser» er vanligst og utgjør rundt 60% av skadene. (Ikke helt uvanlig finner man små bristninger i senen (rupturer) – og disse igjen kan også være resultat av langvarig tendinopati). Når plagene har vart en stund, finner man ofte at senen er litt hoven, og at det dannes en øm fortykkelse, en kul, som regel rundt den midtre tredjedelen av senen. Senen er her tydelig smertefull ved palpasjon/berøring. (Dette er den samme delen av senen som har dårligst blodforsyning og det er her 2-6 cm over festet at også sjansen er størst for at senen skal ryke. Den begrensete blodforsyningen er likevel ikke eneste faktor for utvikling av skade, en er i mange tilfeller en viktig bidragsyter – og også en grunn til at senevev restitueres sakte) Smerte ved trening er vanligst, men mange vil også beskrive stivhet på morgenen også i ganske tidlige faser.

Ulike ting har blitt satt i sammenheng med utvikling av irritasjon i achillessenen; benlengdeforskjell, fotfeilstillinger (som for mye pronasjon), muskelsvakhet- og ubalanser, overvekt, høyt kolesterol og stivhet – selvsagt i tillegg til belastningen senen blir utsatt for på trening og i hverdagen: For mye – for tidlig – for raskt er en god oppskrift på hvordan man kan skaffe seg trøbbel i sener, om man skulle ønske seg det altså.

Overbelastningen kommer altså ofte som følge av for stor belastning over tid uten at vevet har vært klar for denne belastningen. Løsningen for å bli bra er likevel ikke å hvile på sofaen i ukesvis. Man kan (og som regel bør) riktignok avlaste litt en periode før opptrening starter. Nøkkelen i rehabiliteringen er å gjøre senen rustet til å tåle gradvis mer belastning (strekk, friksjon, kompresjon). Riktig styrketrening i rett fase er viktig og kan kombineres med behandling. At belastning er bra for senen, bevises også av at det faktisk er de delene av senen som er utsatt for minst belastning, som oftest er de mest irriterte delene av senen.

Så det «alle utålmodige løpere lurer på» – må du slutte å løpe! NEI, ikke nødvendigvis! Opptreningen tilpasses alltid individuelt opp mot progresjonen og naprapatbehandling (naprapaten hjelper deg med tilpasning!), og man bør ofte som sagt roe litt ned initialt. Dosere belastningen er et svært viktig behandlingstiltak. Men det finnes lite belegg i forskningen for at man skal slutte å løpe helt. Endringer av løpeteknikk kan ha mye å si; å endre fra forfotsløping til å lande på hælen, samt ta kortere steg vil redusere belastning (på legg/achiilles) og ofte også smertene. Man har sett at så lenge treningsmengden er fornuftig og ikke økes for raskt, er det OK å løpe så lenge smertene ikke overstiger 5 på en skala fra 0-10 mens man løper og etter. Det er også OK at det gjør LITT vondt etterpå, men dette bør ha roet seg ned til nivået det var på før trening i løpet av et døgn etter treningen. Gjør det mer eller lenger vondt enn nevnt over, bør man redusere belastning og varighet neste gang.

Les mer om våre behandlingsmetoder her!

Behøver du hjelp med achillesplager? Kontakt naprapat og Fredrikstad Rygg- og Leddsenter i dag!