Tendinitt / tendinose / tendinopati – «senebetennelser»:

Såkalte senebetennelse heter tendinitt på fagspråk, og endelsen «-itt» indikerer at det er ekte betennelsesreaksjoner med på spillet. (Første delen av ordet spiller på «tendo» som er latinsk for sene) Men faktisk er det slik at det svært sjeldent at man finner ekte betennelsessubstanser i en smertefull sene (og nettopp derfor har som regel bruk av betennelsesdempende medisiner en begrenset effekt…). I stedet for senebetennelse burde man kanskje derfor bruke seneirritasjon eller senelidelse. Uansett hva man kaller det – senelidelser kommer gjerne av langvarig statisk eller gjentatt overbelastning. For idrettsutøvere kommer det gjerne ved endret/økt treningsmengde – belastningen blir for stor bygger seg opp over tid. For hverdagshelter skal det gjerne ikke like mye til, og kommer ofte om man har utført uvante aktiviteter i forbindelse med oppussing eller husarbeid. Det vanligste er likevel her belastningen i arbeidet. Det er alltid totalbelastningen man må ta hensyn til – jobb, fritid, trening – når man skal evaluere årsakssammenhenger og legge opp til rehabilitering. Senen er smertefull og stiv ved belastning, men kan også verke litt i hvile – særlig startfasen.

Tendinitt eller senebetennelse er så innarbeidet i dagligtale og helsearbeidere bruker også derfor ubevisst/halvbevisst dette ordet ofte i kommunikasjonen med pasienten. Senelidelse er et bra begrep som på fagspråk kalles tendinopati – og som favner flere typer senesmerter, eller snarere sagt flere faser av senesmerte.

Grovt sett deler man nå inn senelidelser/tendinopatier i tre faser:

  • Reaktiv senelidelse/tendinopati. Cellene i senen reagerer på overbelastning (strekk, kompresjon eller friksjon), og senen hovner opp redusere belastningen (fordeler belastningen) og øke stivheten i senen. Dette kan ofte sees på MR, og røntgenlegen benevner dette da ofte senebetennelse/tendinitt bl.a. pga hevelsen i senen. I denne fasen bevarer senen sin opprinnelige struktur ganske godt og prognose for rask tilheling er god ved de rette tiltakene. Akutte smerter. Rammer ofte yngre (<35åa) og forandringene er reversible.
  • Manglende reparasjon av senen. Om man ikke tar symptomene på alvor i den reaktive fasen – og overbelastningen fortsetter – går senen etter hvert over i en ny fase. Denne fasen kjennetegnes ved at man bl.a. ser forandringer i senens oppbygning (bl.a. kollagen påvirkes). Kollagenstrukturen brytes ned som følge av overbelastningen og kroppen klarer nå ikke reparere dette. Denne nedbrytningen av senen er nå synlig på MR. Man ser også at blodkar og tilhørende nerver vokser inn i senen. Eldre, stivere sener utvikler disse plagene lettest ettersom de ikke er like fleksible og tilpasningsdyktige. Når senelidelsen går over i denne fasen (og neste), kaller man det ofte også tendinose.
  • Degenerativ senelidelse/tendinopati. Dette er den siste fasen i forløpet (om overbelastningen fortsatt ikke er tatt bort). Her tar det lenger tid å rehabilitere og de strukturelle forandringene i senen er uttalte. Man ser celledød og stor reorganisering av senen. Senen blir tykkere og mange utvikler også kul i senen i denne fasen.

Noen legger også til en fjerde fase der man ser at senen utvikler bristninger, iblant ryker helt. Senerupturer behandler vi imidlertid her i et separat kapittel.

Konsultasjon hos naprapat.

Ved en smertefull sene, må man forsøke å dempe følsomheten i denne slik at ikke alt smerter. Avlaste senen er som regel et viktig grep – og vi gir råd om hvordan du kan belaste mindre – og også begrense stillinger som gir kompresjon eller friksjon av senen. Videre ønsker man å forsøke å dempe spenninger i muskelen senen er en del av og i muskler som jobber i de samme bevegelsene. Iblant også muskler som gjør stikk motsatt bevegelse. Leddenes funksjon evalueres – både lokalt og i ryggrad. Vi appliserer ofte trykkbølger eller laser på selve senen for å forsøke og modulere smertene. Avhengig av hvilken fase senelidelsen er i, gis også råd om opptrening. Ulike typer styrketrening har vist seg å ha en god effekt på senelidelser – det er viktig å gradvis øke senens toleranseevne mot belastning (=strekk; senen strekkes når du spenner muskelen), friksjon og kompresjon. Tempoet en bevegelse gjøres i er også avgjørende.

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

  • Skifte stillinger regelmessig på jobb
  • Ta små pauser
  • Ha god ergonomi
  • Ikke øk treningsmengdene for raskt – pass på nok restitusjon!
  • Styrketrening er viktig for å øke din kapasitet og toleranseevne mot mekanisk belastning – også om du har tung fysisk jobb!

Ønsker du hjelp med en smertefull sene? Kontakt naprapat og Fredrikstad Rygg- og Leddsenter her – eller ring 69319911!