Smertende hælpute – årsaker, symptomer og behandling
Smerter i hælen er en vanlig plage, spesielt hos personer som går eller står mye. En av de hyppigste, men ofte oversette, årsakene til hælsmerter er irritasjon eller skade i hælputen – den myke strukturen rett under hælbenet (calcaneus).
Hva er hælputen?
Hælputen er en tykk, støtdempende fettpute som ligger under hælbenet. Den består av bindevev og fettvev organisert i små kamre, designet for å absorbere belastning når vi står, går eller løper. Den fungerer som kroppens egen «fjæring» i hælen og spiller en avgjørende rolle i å beskytte skjelett og ledd i foten.
Hvorfor får man vondt i hælputen?
En smertefull hælpute skyldes oftest overbelastning, gjentatt støt mot hælen, eller direkte traume som et fall eller slag. Over tid kan fettvevet bli slitt, bindevevet kan bli betent eller stivt, og putens evne til å absorbere støt reduseres. Dette gir smerter når du belaster foten.
Vanlige årsaker:
- Løping eller hopping på hardt underlag
- Gåing på hardt gulv over tid (f.eks. betong)
- Dårlig støtdemping i sko
- Fedme eller rask vektøkning
- Direkte fall på hælen
- Aldersrelatert slitasje og tynning av hælputen
Symptomer på smerter i hælputen
Typiske symptomer inkluderer:
- Smerte rett under hælen, ofte midt i hælputen
- Smerten forverres ved stående stilling, gange eller løping
- En følelse av å «gå på stein»
- Noen beskriver det som brennende eller stikkende smerte
- Mindre smerte når man går på tå eller fotens ytterside
- Hoven eller øm hæl ved trykk
Smertene er ofte mest intense ved belastning, og avtar i hvile.
Undersøkelser og diagnose
Diagnosen stilles som regel klinisk – det vil si at helsepersonell vurderer symptomer, sykehistorie og undersøker foten. Typiske funn er smerter ved trykk rett under hælen, og smerteprovokasjon ved gange.
Ved behov kan følgende brukes:
- Ultralyd for å vurdere hælputens tykkelse og struktur
- MR ved mistanke om andre tilstander
- Røntgen for å utelukke brudd eller forkalkninger
- Fotanalyse for å vurdere belastningsmønster
Differensialdiagnoser – hva annet kan det være?
Det finnes flere tilstander som også gir smerter i hælen. Det er viktig å skille mellom disse for å sikre riktig behandling.
Vanlige differensialdiagnoser:
- Plantar fascitt: Smerter foran hælputen, mest typisk etter hvile
- Bursitt: Betennelse i slimpose, vanligvis bak hælen
- Stressbrudd i hælbenet: Sjelden, men gir sterke smerter ved belastning
- Refererte smerter: F.eks. fra nerveirritasjon i korsryggen (isjias), som kan gi smerter i fot eller hæl uten lokal årsak
- Tarsaltunnelsyndrom: Nerveinnklemning på innsiden av ankelen
En grundig undersøkelse er viktig for å utelukke disse.
Hvor lenge varer det?
Varigheten avhenger av årsaken, belastning og hvor tidlig behandling settes i gang. I mange tilfeller:
- Akutte tilfeller: 2–6 uker med avlastning og behandling
- Kroniske tilfeller: 2–6 måneder før full bedring
Tidlig oppstart av riktig behandling gir bedre prognose.
Prognose
Prognosen ved smerter i hælputen er som regel god. De fleste blir helt bra med konservativ behandling og tilpasning av belastning. Hos noen kan tilstanden komme tilbake hvis man ikke gjør nødvendige justeringer i fottøy, vekt eller aktivitetsnivå.
Behandling av smerter i hælputen
Behandlingen er først og fremst konservativ, det vil si uten kirurgi.
Vanlige tiltak:
- Avlastning
– Unngå langvarig ståing eller gange på harde underlag
– Midlertidig aktivitetsendring kan være nødvendig - Sko og innleggssåler
– Bruk sko med god støtdemping og hælstøtte- og som fremmer optimal fotavvikling i steget!
– Silikon- eller gel-innlegg kan avlaste trykket
– Unngå tynne eller harde såler - Naprapati
– Manuell behandling av stive ledd og muskler i ffa legg, ankel og fot – med også ryggrad/bekken/hoft og kne er viktig å evaluere.
– Belastningstilpasning, bevegelsesanalyse, tøynings- og styrkeøvelser
– Fokusert trykkbølgebehandling ved langvarige plager - Taping eller hælkopp
– Midlertidig stabilisering for ekstra støtte
Kirurgi er sjelden aktuelt og brukes bare ved vedvarende smerter som ikke responderer på annen behandling.
Opptrening og øvelser
Et viktig steg i rehabilitering er gradvis opptrening. Målet er å styrke fotens støttemuskulatur og tilpasse belastning.
Eksempler på øvelser:
- Tåhev på flatt underlag: Bygger styrke i legg og fotbue
- Tøyning av leggmuskulatur: Reduserer drag på hælområdet
- Balansetrening: Forbedrer fotkontroll og belastningsfordeling
- Rulling av foten over ball: Mykner vev og reduserer smerte
Start forsiktig og øk gradvis. Våre naprapater kan skreddersy et treningsprogram.
Når bør du søke hjelp?
Oppsøk naprapat eller lege hvis:
- Smerten vedvarer mer enn 2–3 uker
- Smertene øker selv med avlastning
- Du har problemer med å gå normalt
- Det er mistanke om annen bakenforliggende årsak
Tidlig vurdering gir bedre forløp!
Oppsummering
Smerter i hælputen skyldes som regel overbelastning eller direkte skade. Tilstanden gir smerter rett under hælen, særlig ved belastning. Behandlingen er konservativ, med fokus på avlastning, riktig fottøy og opptrening. De fleste blir bra uten behov for inngrep.
Sliter du med vondt i hælen? Våre naprapater kan hjelpe deg med undersøkelse, tilpasning og behandling – så du kan komme raskere tilbake til hverdagen uten smerter. Ta kontakt i dag!
