kneplager

Smerter foran i kneet skyldes ofte irritasjoner i leddet mellom kneskål og lårbenet. Kneskålen er et såkalt sesamben – et ben som ligger «bakt inn» i en sene. I dette tilfellet er det senen som går fra muskulaturen på forside lår, knestrekkerne/quadriceps, og ned til skinnebeinet.

Forekomsten er høy blant mosjonister og idrettsutøvere. Sammen med muskelstrekk, er fremre knesmerter en av de vanligste idrettsskadene vi ser på klinikken. Smertene legger seg som regel på fremre del av kne, men kan også kjennes på undersiden av kneskålen («inne i kneet») og faktisk også kan det iblant stråle til baksiden av kne. Veldig mange legger en hånd rundt kneskålen når de skal beskrive hvor smertene sitter. Før diagnosen kan stilles, må man utelukke andre tenkbare smertekilder i området som f.eks. menisk eller kneskålsene (patellarsene). Smertene ved fremre knesmerter oppstår ved en kjedereaksjon som kan starte med irritasjonssignaler fra alle strukturene i leddet mellom kneskål og lårben: Leddhinne, overgangen mellom brusk og skjelett og Hoffas fettpute. Fremre knesmerter (tidl kalt chondromalacia patella), kan ha liknende symptomer som andre diagnoser i området som «Schlatter’s» (Osgood-Schlatter, smertene er her lokalisert rundt kulen øverst på skinnebenet), hopperkne (Jumper’s knee, smertene er lokalisert i kneskålssenen under kneet, Sinding-Larsen (smertene lokalisert til kneskålens nedre kant) samt ostechondritis dissecans (likner fremre knesmerter, men mange kjenner at kneet låser seg og det gjør det ikke ved fremre knesmerter). Noen betegner også løperkne som fremre knesmerter,  men her dreier det seg om irritasjon i et senedrag og eller slimposebetennelse på utsiden av kneet.

Ved fremre knesmerter, kjenner de fleste smerter når man belaster knestrekkerne som ved f.eks. løpe, sykle, gå opp og spesielt ned trapper, reise seg fra sittende, styrketrening, hoppe, hinke, samt også å sitte med bøyd kne over tid («cinema sign»). Smertene kjennes fremfor alt ved belastning på bøyd kne.

Treningsmengde/intensitet/frekvens, fottøy, innleggssåler, underlag, teknikk og kroppsvekt kan alle bidra til å endre belastningen i kneet i begge retninger. Det lønner seg å gå gjennom disse faktorene for å se om de kan ha bidratt til utvikling av plagene – og om noe bør endres. Videre ser vi at bevegelighet i bl.a. hofteledd og ankel (og rygg/bekken/skinneben), fotstilling (god effekt av innleggssåler!), samt spenninger/svakheter/ubalanser/nedsatt koordinasjon i fremfor alt lår-, hofte- og kjernemuskler (men også legg/fot) kan bidra til utvikling av plager.

Konsultasjon hos naprapat består i hovedsak av å se på funksjon og samspill mellom rygg, bekken, kne og ankler/føtter. Ren smertelindring er som regel også viktig i starten. Vi anbefaler i tillegg kombinasjon av  trening, modifikasjon av belastning og evnt teiping. Trening er som regel svært viktig: Treningen retter seg da mot problemområder og består gjerne av en kombinasjon av styrke, bevegelighet samt knekontroll/koordinasjon. Forskning viser at kombinasjonen styrke og trening av knekontroll/koordinasjon er mer effektiv enn styrketrening alene. Teiping er også et alternativ som ofte kombineres med manuelle teknikker og trening. Naprapaten gir også anbefalinger på treningsmengder i rehabiliteringens ulike faser.

Hva kan du gjøre selv?

Trening er en svært viktig faktor. Spesielt styrketrening på setesmuskler og forside lår har vist seg å gi god effekt, men det er også viktig å tenke på bakside lår, legger og kjernemuskler. Balansetrening/knekontroll, samt å sørge for at du ikke er for stiv i ankler og/eller hofter er også viktig. Et viktig aspekt å nevne er at det er viktig å gjøre øvelsene ofte: Om man kun trener opp skaden (uten behandling/andre tiltak ved siden av), vil 55% være kvitt plagene i løpet av et år om man trener 3-4x/uke. Om man gjør øvelsene kun 1x/uke, vil bare 20% være rehabilitert. Spør oss gjerne om en evaluering!

Sliter du med knesmerter? Ta kontakt med naprapat på Fredrikstad Rygg- og Leddsenter i dag!