Bekkensmerter er et ord som blir brukt om mye – alt fra vanlige stivheter/«låsninger» i bekkenledd og graviditetsrelaterte bekkenplager inkludert bekkenløsning, til smerter i det lille bekkenet som omfatter indre kjønnsorganer, urinblære og endetarm. Denne teksten fokuserer på smerter relatert til muskel og skjelett og spesielt funksjonelle forstyrrelser i bekkenleddet mellom hoftebein og korsbein (ileosakralleddet, IS-leddet eller sacroiliac joint på engelsk), samt symfyseleddet (symphysis pubica) foran som forbinder skambeina. Bekkenet har også leddforbindelse mellom korsbein og halebein.

Bekkenet består av flere bein som sammen utgjør en ringformet struktur (se bilder lenger ned): Hoftebein på begge sider (hoftebeinet består av tre «deler»; setebein, tarmbein og skambein) – samt korsbein og halebein. Korsbeinet er bekkenets direkte leddforbindelse med ryggraden, mens tarmbeinet har indirekte forbindelser til ryggraden via leddbånd (ligament) og via korsbeinet. Tarmbeinet (på hver side) har direkte leddforbindelse med lårbein og utgjør da hofteskålen i hofteleddet. Hodet på lårbeinet utgjør den andre delen av hofteleddet.  Bekkenet blir stabilisert flere leddbånd og til sammen 36 muskler som fester inn en av på bekkenets mange deler. Bekkenet har i motsetning til f.eks. ryggraden eller kneet ingen muskler som går fra en bekkendel til en annen. Musklene på forsiden av låret går fra lårbeinet over kneleddet til leggbeinet, det finnes ryggstrekkere som går fra virvel til virvel i ryggraden (noen går over flere virvler), men vi har altså ingen muskel som går fra f.eks. tarmbeinet til korsbeinet. Musklene som fester inn på bekkenet og utøver påvirkning på bekkenleddet gjør dette via ryggrad, lårbein og ribber. Funksjonen er mer å stabilisere enn å bevege. Stabilisering er også funksjonen til de fjorten leddbåndene som fester inn på bekkenet.

 

Har du tatt røntgen eller MR – vil ofte kun de latinske navnene bli nevnt – for at du lettere skal forstå disse er det nedenfor en oversikt over de vanligst benevnte strukturene. Bildene er nummerert noen av de:

bekken - kvinne - naprapat Fredrikstad Rygg- og Leddsenter

  1. Bekkenleddet/ileosakralleddet = art. sacroliliaca
  2. Symfysen = symphysis pubica
  3. Hoftebein = os coxae
  4. Tarmbein = os ileum
  5. Setebein = os ischium (sitteknuten er tuber ischiadicum)
  6. Skambein = os pubis
  7. Korsbein = sacrum
  8. Halebein = coccygis
  9. Hofteskål = acetabulum (har leddforbindelse med lårbeinet; utgjør en del av hofteleddet)
  10. Leddbånd mellom tarmbein og skambein: ligamentum inguinale
  11. Leddbånd mellom korsbein og setebein: ligamentum sacrotuberale

Bekken = pelvis
Hofteledd = art. coxae
Lårbeinshode = caput femoris
Lårbein = femur
Leddbånd mellom korsrygg og tarmbein = ligamentum ileolumbale

anatomi bekken - naprapat Fredrikstad Rygg- og Leddsenter

Bekkenet gir støtte og beskyttelse til bukorganer, overfører belastning fra ryggraden og ned til beina, samt forskyver kraft fra beina våre til ryggen – og virker støtdempende for ryggen bl.a. når vi går eller løper. Videre inneholder bekkenets leddbånd mange sensorer som sender signaler til hjernen om hvilken stilling leddet er i og om vi f.eks. står oppreist, skjevt, vridd, fremoverbøyd osv. Dette er en del av det vi kaller for leddsans eller propriosepsjon, og er en veldig viktig del av balansen vår. Balansen vår består i hovedsak av impulser fra muskler, ledd og leddbånd (propriosepsjon), fra vestibulærsystemet i indre øret (buegangene der man kan få krystallsyke og balansenerven) og synet. Signaler fra disse tre systemene tolkes i lillehjerne og hjerne og det sendes hele tiden signaler tilbake til bevegelsesapparatet for å få en fornuftig samkjøring – den øverste prioriteten er sammen med at vi skal holde oss i balanse, at øynene våre skal være i vater og kroppen for øvrig føyer seg etter dette. Fra bevegelsesapparatet er det fremfor alt nakkens øvre del, nedre korsrygg og bekken samt føtter som har en spesielt stor påvirkning på balansen vår. Bekken, nakke og føtter «kommuniserer» mye og inntar posisjoner på signal fra hjernen bl.a. om hva som er hensiktsmessig i forhold til øynene våre.  Spenninger i nakken, synsproblematikk og nåværende eller tidligere svimmelhet vil alle kunne påvirke bekkenets funksjon indirekte.

Hvordan oppleves bekkensmerter?

Smerter fra ileosakralleddet kjennes som regel som ensidig smerte i korsryggen og/eller i setet, men kan også kjennes på utsiden av hoften, i lysken og som stråling videre ned i bein. Det kan være huggsmerter ved bevegelse og generell verk. Enkelte mener at bekkenlåsninger alene er årsak til 15-30% av korsryggssmerter. Smertene fra symfyseleddet foran som forbinder skambeina kjennes som regel i underlivet, i nedre del av magen, i lyske og/eller forside lår. Bekkensmerter er sammensatt, og man har i studier sett at personer med langvarige bekkenplager kan beskrive smerter i bekken, korsrygg og hele underkroppen og mange beskriver også smerter i brystryggen. Smertebeskrivelsen over her refererer til ledd (ileosakralledd, symfysen) og stabiliserende leddbånd direkte, mens musklene som er i regionen kan gi et helt annet smertebilde.

Mens symfysen som regel er mest relatert til graviditetsrelaterte bekkenplager inkludert bekkenløsning, er det i ileosakralleddet minst like vanlig med vanlige stivheter/«bekkenlåsninger».

Smertene i symfysen eller ileosakralleddet hos gravide med bekkenløsning eller etter fødsel, gir smerter f.eks. når man skal løfte ben, stå, stå på ett bein, ved vektoverføring via bekken og bein, bevege bein inn eller utover, ved nysing/hosting osv. Vanlige låsninger i ileosakralleddet/bekkenlåsning gir ofte smerter når man skal reise seg fra sittende, stå over lenger tid, vri seg i sengen eller bøye seg. Mange føler også at beina svikter, og kjenner ubehag når man ligger eller sitter lenge.

Er det naturlig bevegelse i bekkenleddet?

Ja! Det var vært debattert med jevne mellomrom om det stive bekkenleddet (ileosakralleddet) faktisk har noen bevegelse i det hele tatt. Vi vet at bevegelsen vi terapeuter «kjenner» fra utsiden ofte er resultat av at bløtdelene rundt beveger seg. Man har dog sett at det finnes 2-4mm/få graders bevegelsesfrihet i leddet – de ulike bevegelsene har ulikt utslag. Et argument for bevegelse er også at leddet er rikelig forsynt med bevegelsessensorer i leddkapsler og leddbånd. På grunn av den kileformete utformingen korsbeinet har «sklir» det ned mellom hoftebeina i stående sittende og stabiliseres naturlig i leddbåndene med hjelp fra tyngdekraften. Den isolerte bevegelsen er derfor større i liggende enn i stående. Når det er såpass lite bevegelsesutslag som 2-4mm naturlig skal det desto mindre avvik til før sensorene i og rundt leddet reagerer – så lite som 1 mm mindre bevegelse vil jo hos enkelte utgjøre at halvparten av bevegelsen forsvinner. Dette resulterer ikke automatisk i smerte, men endrer i alle fall både mekaniske faktorer og signalaktiviteten i nervesystemet – som til slutt når hele veien opp til lillehjerne og motorisk hjernebark som er de overordnete kontrollørene. Korsbeinet beveger seg også naturlig ved pusting – og gjennomsnittlig kan man derfor forvente at korsbeinet beveger seg frem og tilbake ca 20.000-25.000 ganger per døgn – selv om du ligger i ro!

Har du fått høre at du har skjevt bekken?

Vel… Det er sannsynligvis en forenkling. Og ikke nødvendigvis et problem! Bekkenet ditt bidrar i høyeste grad ofte til utvikling av en funksjonell benlengdeforskjell (som ikke nødvendigvis bør bety noe i seg selv, men er den stor nok vil den påvirke). Spenninger rundt korsrygg og bekken (og som tidligere nevnt nakken) påvirker muskulaturen i området  – noe som gjør at den ene bekkenhalvdelen ofte «trekkes» oppover. Her kan det se ut som om det er flere centimeter forskjell mellom sidene iblant. Som nevnt over beveger bekkenleddet i seg selv kun få millimeter – og «skjevheten» skjer da i samspill med virvlene i korsryggen – både bekkenets vinkel og kurvaturen i korsryggen endres. Vi blir også ofte visuelt lurt av refleksmessige muskelspenninger. Kroppen kan også skape skjevheten som en avvergingsrefleks – for å avlaste et smertefullt område (f.eks. en prolaps) tiltes bekkenet mot den siden med det resultat av at man skaper mer mellomrom mellom virvlene på den vonde siden og irritasjonen reduseres. Her gjelder det å evaluere i hvilken fase smertene er i – i akuttfasen kan «skjevheten» faktisk være bra midlertidig! MIDLERTIDIG. Vi ser an hvor mye stimuli den enkelte har godt av på kort sikt for smertelindring og positive nevrologiske reaksjoner – less is more! Vi jobber mye med bekkenstivheter og er definitivt opptatt av god bekkenfunksjon som en base for ryggraden.

Hvorfor får man bekkensmerter?

De vanlige bekkenstivhetene oppstår som langvarige (ofte statiske) belastninger over tid , som følge av direkte traume som at man sklir og ramler på rumpa eller får en takling i idrett og faktisk er også vanlige aldrerelaterte anatomiske forandringer en av de vanligste årsakene til stivhet. For mye bevegelighet i bekkenet kan også skyldes direkte traume, men det er langt vanligere med en graviditet og tilhørende hormonelle forandringer som årsak. Les mer om bekkenløsning her!

Bekkenkonsultasjon hos naprapat:

behandling bekkenlåsning - naprapat Fredrikstad Rygg- og Leddsenter

Vi har ulike smerteprovokasjonstester som hjelper oss til å avgjøre om smertene kommer fra bekkenledd. Selv om smertene ikke kommer direkte fra bekkenet, vil en nedsatt funksjon i bekkenleddet kunne påvirke bevegelighet og koordinasjon slik at andre deler av bevegelseskjeden provoseres over sin toleranseevne. Bekkenets samspill med korsrygg og hofteledd undersøkes, samt påvirkning til og fra bl.a. nakke og føtter.  Når det gjelder ileosakralleddet har leddet en øvre og en nedre del som må adresseres forskjellig – de har forskjellige vinkler. Nevrologisk og strukturelt er det også forskjell på fremre og bakre del av leddet., og selvsagt på korsbein og hoftebein.

Behandlingen er forskjellig fra person til person og avhenger selvsagt bl.a. av hva testene viser. Vanlige teknikker som benyttes er manipulasjon og/eller mobilisering – ofte også på motsatt side av der smertene faktisk sitter dersom mekanikken og nevrologien tilsier dette! Muskelspenninger adresseres med etter behov med muskeltøyninger, triggerpunktsbehandling, medisinsk akupunktur og massasje. Råd om treningsøvelser for å styrke muskulaturen og forbedre nevromuskulær kontroll i kjerne- og bekkenmuskler er også ofte et viktig element – spesielt i forbindelse med graviditetsrelaterte bekkenplager (også etter fødsel). Mammamagetrening er da et sentralt konsept.

Hva kan du gjøre selv?

Kjenner du stivhet og/eller smerter som over og tror at bekkenet er kilden? Styrkeøvelser for mage- og korsrygg, samt sete, hoftebøyer, innside lår og bakside lår kan alle bidra positivt. Utfall, liggende bekkenløft og statisk hoftebøyerspenning er ofte gode øvelser å starte med, i tillegg til lett aktivering av kjernemuskler. Er det for (akutt) vondt og stivt kan du prøve å mobilisere bekkenleddet litt selv med en av variantene nedenfor, utføres på siden du har vondt:

 

SIDELIGGENDE MOBILISERING:

selvbehandling bekkenlåsning naprapat - Fredrikstad Rygg- og Leddsenter

Legg deg ned på siden med den vonde/låste siden opp. Lås det øvre beinet gjennom å låse fast foten med gulvet under kneet på det nedre beinet. Deretter holder du den øvre hånden på hoftekammen og presser LETT (0,5kg trykk holder, det skal være så lett at du lurer på hva du driver med…) skrått fremover/ned mot gulvet. Trykket kan varieres litt skrått ned mot føttene, eller litt oppover mot hodet (f.eks «kl 1» og «kl 11»). Utfør denne bevegelsen rytmisk ca 30 ganger. Kan repeteres tre-fem runder per dag.

 

PUSTEMOBILISERING:

Jobb med dyp pust for korsbeinsbevegelse: Ligg på ryggen med føttene i underlaget – plasser et sammenrullet håndkle på hver side av korsbeinet (ikke på korsbeinet), dette er viktig for å muliggjøre mest mulig bevegelse (som altså ikke er mye i utgangspunktet). Plassér derfor håndklærne mot den ytre delen av setet på hver side, parallelt med lårene.  Legg gjerne en pute under hodet. Plassér en hånd på navelen, den andre hånden plasseres på det høyeste punktet på brystbeinet. Pust rolig og dypt ned i magen – hånden på navelen beveger seg opp når du puster inn og ned når du puster ut, hånden på brystet skal ligge mest mulig i ro (om du ikke får det til, kan hende du må øve deg litt på dette med litt kortere åndetak til å begynne med – øvelse gjør mester!). Pust inn med nesa og ut med munn, bruk fire sekunder inn og seks sekunder ut (fem-seks åndetak i minuttet). Lenger tid på å puste ut enn å puste inn stimulerer vagusnerven (og dermed stressdemping og smertelindring) mer enn bare vanlig rolig dyp pust. Prøv å kjenne «at pusten når bekkenet». To-fem minutter, tre ganger per dag.

Ved økte smerter og/eller om smertene flytter seg, er det ikke sikkert du bør gjøre øvelsene. Kontakt oss får hjelp! Bor du langt unna kan vi også tilby videokonsultasjon!

Tror du at du har bekkenlåsning? Ønsker du å bestille time hos naprapat for sjekk av bekkenet? Ring oss på 69319911, ta kontakt via skjemaet nedenfor eller klikk her for å komme til online booking!