Hva gjør balansenerven?

Balansenerven (nervus vestibularis) er en av nervene i det indre øret. Den sender signaler fra balanseorganet – bueganger og små sanseorganer som registrerer hodets bevegelser – videre til hjernen. Hjernen bruker disse signalene sammen med syn og følelse fra beina for å holde oss oppreist og sørge for at blikket vårt er stabilt selv når vi beveger hodet.

Når denne nerven plutselig slutter å fungere på én side, får hjernen ulike signaler fra høyre og venstre øre. Da oppleves det som om verden spinner rundt, selv om du egentlig står stille.

 

Hva er vestibularisnevritt?

Vestibularisnevritt – ofte kalt “virus på balansenerven” – er en akutt betennelsesreaksjon i balansenerven. Det gir en kraftig og vedvarende svimmelhet som varer i dager, ofte med kvalme og ustøhet. Tilstanden rammer som regel bare én side og gir ikke hørselstap.

Årsaken antas å være at et virus (ofte herpes simplex, det samme som kan gi forkjølelsessår) blusser opp i nerven, men hos noen kan også nedsatt blodtilførsel eller andre mekanismer spille en rolle. Mange har hatt en forkjølelse/luftveisinfeksjon i forkant.

 

Hvor vanlig er det?

Vestibularisnevritt er en av de hyppigste årsakene til akutt svimmelhet. Den rammer oftest voksne i 30–60-årene, men kan forekomme i alle aldre. De fleste får det bare én gang i livet.

 

Symptomer

• Plutselig og kraftig svimmelhet – oppleves som at alt spinner
• Kvalme og oppkast
• Ustøhet og falltendens mot den syke siden
• Øyerykninger (nystagmus) som legen kan se ved undersøkelse
• Ingen akutt hørselspåvirkning (ved hørselstap mistenkes en annen tilstand)

Symptomene er som regel verst de første dagene, og blir gradvis bedre. Mange føler seg likevel utrygge eller har ubalanse i flere uker.

 

Viktig å skille fra hjerneslag

Akutt og vedvarende svimmelhet kan i sjeldne tilfeller skyldes hjerneslag i lillehjernen eller hjernestammen. Legen gjør derfor tester for å skille mellom perifer årsak (balanseorganet) og sentral årsak (hjernen).

Satmtidige symptomer (i tillegg til svimmelhet) som f.eks. hodepine, dobbeltsyn, talevansker, nummenhet eller krafttap tyder på slag – da skal du ringe 113 umiddelbart!

 

Hvordan stilles diagnosen?

Legen bruker sykehistorien og kliniske tester for å stille diagnosen. Viktige undersøkelser kan være:

• Hodeimpulstest (HIT eller vHIT) – sjekker om balansenerven fungerer normalt på begge sider.
• Hørselstest (audiometri) – ved vestibularisnevritt er hørselen som regel normal.
• Balansetester (kalorisk prøve, VEMP) – kan brukes for å bekrefte nedsatt funksjon.
• MR – tas ved usikkerhet eller mistanke om hjerneslag.

 

Behandling

Behandlingen har tre mål: å lindre akutte symptomer, fremme rask bedring og forebygge langvarige plager.

1. Symptomlindring:
   Kvalmestillende og midler som demper svimmelhet kan brukes de første dagene. Disse bør trappes raskt ned – ellers kan de hemme hjernens evne til å tilpasse seg.
2. Kortison (steroider):
   Noen studier viser at kortison kan gi raskere bedring av balansefunksjonen, men langtidsgevinsten varierer. Dette avgjør legen individuelt.
3. Tidlig aktivitet:
   Det aller viktigste er å komme i gang med bevegelse så tidlig som mulig. Hjernen lærer da raskere å kompensere for den skadede nerven.

 

Rehabilitering – nøkkelen til å bli frisk!

Mange føler seg fortsatt svimle og ustø selv etter at den akutte fasen er over. Da kan vestibulær rehabilitering være svært nyttig.

Dette er spesialtilpasset fysioterapi som trener opp balanse og blikkstabilitet. Øvelsene kan inkludere:

• Blikkstabiliseringstrening (VOR-øvelser): å fokusere på et punkt mens du beveger hodet
• Balansetrening: stå og gå på ulike underlag, gradvis mer utfordrende
• Habituering: gjentatt eksponering for bevegelser som fremkaller svimmelhet, slik at kroppen venner seg til dem

Internasjonale retningslinjer anbefaler å starte med slik trening innen 2 uker etter sykdomsutbruddet. De som får tett oppfølging hos terapeut med vestibulær rehabilitering kommer som regel raskere tilbake til normal funksjon.

 

Hvordan skiller det seg fra krystallsyke (BPPV)?

Mange tror de har “krystallsyke” når de blir svimle, men dette er en helt annen diagnose.

• Krystallsyke (BPPV): Gir korte, kraftige svimmelhetsanfall som varer sekunder til minutter og utløses når du legger deg ned, snur deg i sengen eller bøyer hodet. Skyldes små balansekrystaller som har løsnet i buegangene. Behandles effektivt med reposisjonsmanøvre (Epley eller Semont).
• Vestibularisnevritt: Gir vedvarende svimmelhet over dager til uker, ikke bare i korte anfall. Her hjelper ikke reposisjonsmanøvre, men tidlig aktivitet og trening er viktig.

 

Andre tilstander som kan gi svikt i balanseorganet

• Labyrintitt: Betennelse som rammer både balansen og hørselen (ofte med hørselstap).
• Ménières sykdom: Gir gjentatte anfall med svimmelhet, hørselstap og øresus.
• Akustikusnevrinom (vestibularisschwannom): En godartet svulst på balansenerven.
• Ototoksiske medisiner: Enkelte antibiotika (f.eks. gentamicin) kan skade balanseorganet og gi varig ubalanse.
• Aldersforandringer (presbyvestibulopati): Gradvis balanseforverring hos eldre.

 

Hva kan du forvente?

De fleste opplever klar bedring i løpet av noen uker. For noen tar det lengre tid, spesielt om man blir redd for å bevege seg og unngår aktivitet. Derfor er tidlig mobilisering og trening så viktig.

Får du tett oppfølging med vestibulær rehabilitering, er sjansen stor for å komme tilbake til normal funksjon og unngå langvarige plager.

 

Når bør du søke hjelp?

• Akutt og kraftig svimmelhet som varer i timer–døgn bør alltid vurderes av lege.
• Dersom du får hørselstap, øresus eller øresmerter, kan det være en annen diagnose enn vestibularisnevritt.
• Hvis du opplever samtidig hodepine, dobbeltsyn, bortfall av synsfelt, talevansker, nummenhet eller kraftsvikt, ring 113 med en gang – dette kan være hjerneslag.

Oppsummering

• Vestibularisnevritt gir akutt og vedvarende svimmelhet, som oftest uten hørselstap.
• Diagnosen stilles ved sykehistorie, tester av balanseorganet og utelukkelse av andre årsaker.
• Behandlingen er først og fremst tidlig aktivitet og målrettet rehabilitering. Kortison kan vurderes.
• Til forskjell fra krystallsyke gir vestibularisnevritt vedvarende svimmelhet, ikke korte anfall.
• Med riktig oppfølging er prognosen god – de fleste blir friske.

Ønsker du råd, undersøkelser eller et treningsprogram for å komme raskere tilbake til hverdagen? Vi tilbyr spesialisert vestibulær rehabilitering basert på de nyeste retningslinjene! Kontakt oss i dag!