Vestibularisschwannom - akustikusnevrinom - svimmelhet - Fredrikstad

Vestibularisschwannom (akustikusnevrinom)

Et vestibularisschwannom, også kalt akustikusnevrinom, er en godartet svulst som vokser langs balansenerven (vestibularisnerven) i det indre øret. Selv om svulsten ikke sprer seg til andre deler av kroppen, kan den påvirke viktige funksjoner som hørsel og balanse, og i noen tilfeller trykke på nærliggende strukturer i hjernen.

Anatomi – hvor oppstår svulsten?

Balansenerven er en del av den åttende hjernenerven (nervus vestibulocochlearis). Denne nerven har to hovedgrener:

  • Hørselsnerven (cochlearis), som sender signaler om lyd fra det indre øret til hjernen.
  • Balansenerven (vestibularis), som sender signaler om kroppens posisjon og bevegelse.

Et vestibularisschwannom utvikler seg vanligvis fra støttecellene (Schwann-celler) rundt balansenerven, ofte der nerven går inn i skallebasen nær hjernestammen.

Årsaker

De aller fleste vestibularisschwannomer oppstår uten kjent årsak. Svulsten vokser som regel sakte over flere år. I sjeldne tilfeller kan tilstanden være knyttet til en arvelig sykdom som heter neurofibromatose type 2 (NF2). Ved NF2 kan man få svulster på begge sider.

For de fleste er det altså en tilfeldig og uforutsigbar hendelse at svulsten oppstår.

Symptomer

Symptomene utvikler seg ofte gradvis, siden svulsten vokser langsomt. Vanlige tegn kan være:

  • Nedsatt hørsel på ett øre (ensidig hørselstap), ofte det første symptomet.
  • Øresus (tinnitus), som en konstant piping eller during.
  • Ubalanse eller svimmelhet, særlig ved raske bevegelser.
  • Trykk eller fyldighetsfølelse i øret.

Hvis svulsten blir større, kan den trykke på nærliggende nerver og gi ytterligere symptomer:

  • Nummenhet eller prikking i ansiktet.
  • Sjelden: svakhet i ansiktsmuskulaturen.
  • Ved svært store svulster kan symptomer som hodepine, ustøhet og kvalme oppstå fordi svulsten trykker mot hjernestammen.

Diagnose

Utredningen starter ofte hos fastlege eller øre-nese-hals-lege når pasienten har ensidig hørselstap eller langvarig tinnitus. Diagnosen stilles med:

  • Hørselstest (audiometri): viser typisk nedsatt hørsel på den ene siden.
  • MR-undersøkelse av hodet: gir et detaljert bilde som kan påvise svulsten. MR er gullstandarden og gjør det mulig å måle størrelsen og se om den påvirker nabostrukturer.
  • I noen tilfeller tas også balanseprøver.

Behandling

Behandlingen avhenger av svulstens størrelse, hvor raskt den vokser, pasientens alder og symptomer. De vanligste alternativene er:

  1. Observasjon (”vent og se”):
    • Mange små svulster vokser svært langsomt.
    • Regelmessig MR-kontroll brukes for å følge med på utviklingen.
    • Passer ofte for eldre pasienter eller de med milde symptomer.
  2. Strålebehandling (stereotaktisk strålekirurgi):
    • En presis strålebehandling som stopper eller bremser veksten av svulsten.
    • Brukes gjerne ved middels store svulster eller når kirurgi er risikabelt.
  3. Kirurgi (operasjon):
    • Målet er å fjerne svulsten, helt eller delvis.
    • Operasjonen er avansert fordi svulsten ligger nær viktige nerver og hjernestammen.
    • Hørselstap på det berørte øret kan ikke alltid unngås, men ansiktsnerven forsøkes bevart.

Valg av behandling gjøres i samråd med spesialister, og beslutningen tilpasses den enkelte pasient.

Når kan vestibulær rehabilitering være aktuelt?

  • Ved svimmelhet og ubalanse: Mange med vestibularisschwannom opplever ustøhet, særlig når hjernen gradvis mister signaler fra det affiserte øret. Da kan vestibulær rehabilitering hjelpe hjernen å tilpasse seg og bruke syn og propriosepsjon mer effektivt.
  • Etter behandling: Etter kirurgi eller strålebehandling kan svimmelhet og balanseproblemer være mer uttalte. Trening bidrar til at hjernen raskere lærer å kompensere for den tapte balansefunksjonen.
  • Ved kroniske plager: Hos pasienter med vedvarende ustøhet, selv uten behandling, kan målrettet trening gi bedre stabilitet og redusere risiko for fall.

Hva innebærer treningen?

Vestibulær rehabilitering består av øvelser tilpasset hver enkelt pasient. Vanlige elementer er:

  • Blikkstabiliseringsøvelser (trene på å holde synet rolig mens hodet beveges).
  • Balanseøvelser (stå og gå på ulike underlag, med eller uten synsinformasjon).
  • Tilvenningstrening (utsette seg for bevegelser som fremkaller svimmelhet, for gradvis å redusere ubehaget).
  • Styrke- og kondisjonstrening som støtter generell balanse og livskvalitet.

Viktige momenter

  • Rehabilitering kurerer ikke selve svulsten, men hjelper kroppen å mestre symptomene.
  • Treningen bør være individuelt tilpasset, siden symptomene varierer mye.
  • Effekten er best når pasienten trener jevnlig over tid.

Kort oppsummert: Vestibulær rehabilitering og trening er ikke en primærbehandling av svulsten, men er et verdifullt supplement for mange pasienter – både under observasjon, og spesielt etter kirurgi eller strålebehandling.

 

Oppfølging

Etter behandling følges pasienten vanligvis opp med regelmessig MR for å se om svulsten holder seg stabil. Mange opplever vedvarende hørselstap eller tinnitus, men hjelpemidler som høreapparat, cochleaimplantat eller tinnitusmestring kan gi god støtte.

 

Oppsummering

Vestibularisschwannom er en sjelden, godartet svulst som oppstår på balansenerven. Den gir ofte gradvise symptomer som ensidig hørselstap, øresus og ubalanse. Diagnosen stilles med MR, og behandlingen tilpasses individuelt. Mange kan leve godt med tilstanden, enten ved observasjon, strålebehandling eller kirurgi – og vestibulær rehabilitering og trening kan lindre symptomer og bedre funksjon og livskvalitet.

Ønsker du hjelp med rehabilitering? Ta kontakt her!