Svimmelhet er et symptom – ikke en sykdom i seg selv. Svimmelhet er en unik og individuell opplevelse – og går ikke å måle med en blodprøve eller et apparat. Svimmelhet kan fortone seg på mange måter, men er tegn på at noe er galt med balansesansen vår. Noen beskriver svimmelhet som en karusell, andre opplever at det gynger som sjøgang, føler seg ustødige, kjenner at «noe er feil», opplever at omgivelsene skjener, rommet snurrer, holde på å besvime osv. Mange kan nesten kjenne seg «gale» av at verden rundt en oppfører seg helt annerledes enn den plerier. Ulike typer svimmelhet har ulik karakteristikk og provoserende faktorer – og ofte har man tilleggsymptomer som kvalme og ubehag. Det kan være mange årsaker til hvorfor man blir svimmel, men man antar at i over halvparten av tilfellene at det er forstyrrelser i balanseorganene eller deres forbindelser inn til hjernen.

Svimmelhetsdiagnostikk er komplisert ettersom mange ulike organsystemer kan være årsaken. Nedenfor er eksempler på vanlige typer svimmelhet:

  • Krystallsyken (Benign paroksysmal posisjonsvertigo/godartet posisjonssvimmelhet). På folkemunne kalles denne sykdommen for krystallsyken, og er den desidert vanligste årsaken til svimmelhet. Navnet kommer av at i balanseorganet i det indre øret, sitter normalt sett krystaller fast i en sekk. Krystallsyken kommer når noen av disse krystallene løsner og samler seg (som regel i bakre del). Når man beveger hodet eller skifter stilling, beveger også disse krystallene på seg. Dette medfører feil signaloverføring til hjernen og man får anfall av svimmelhet. Mange merker dette første gangen på morgenen når man vrir seg i sengen eller etter man har satt seg opp. Deretter blir man også ofte svimmel når man skal legge seg ned, ta på sko, se opp i taket osv. Krystallsyke gir kraftig svimmelhet som utløses av hodebevegelser og varer gjerne i 10-60 sekunder. Svimmelheten oppleves som karusellfølelse og mange føler de må holde seg fast i sengen. En del opplever en diffus følelse av ubalanse; vanskelig å gå rett og føler de må støtte seg til vegger når de går. Videre opplever mange uvelhet nesten som bilsyke, brekninger/oppkast kan forekomme – men er sjeldent. Vanligst etter fylte 60 år, men kan også debutere tidligere.

 

  • Nakkesvimmelhet (cervikal vertigo): Svimmelhet utløst av anspente, stiv og/eller følsomme strukturer (muskler, ledd, leddbånd) i halsryggraden/nakken, kalles nakkesvimmelhet. I nakken sitter det sensorer som sender signaler til hjernen om hvilken stilling og bevegelser nakken og hodet befinner seg i. Man tenker seg at det er denne signalinformasjonen som forstyrres/endres ved spenninger. Informasjonen blir da feilaktig og når dette skal sammenliknes med informasjon fra balanseorgan i innerøret, blir det feil og svimmelhet oppstår. Nakkesvimmelhet er ofte en følelse av ubalanse og/eller sjøgangsfølelse – at det gynger.

 

  • Virus på balanenerven (vestibularisnevritt): Skyldes en blokkering av nervesignalene i balansenerven som leder nervesignalene fra balanseorganene til hjernen. Man tror det skyldes en forbigående betennelse av denne nerven, iblant er det reell skade eller aldersforandringer bak. Starter oftest vår eller høst, og forkjølelsesvirus eller herpesvirus har blitt nevnt som trolige årsaker. De fleste har en plutselig debut med økende karusellsvimmelhet og kvalme. Mange har brekninger, store vanskeligheter med å gå uten støtte, er slitne og har vanskelig for å fokusere med øynene. Akutt vil man som regel bare ligge i ro med øynene lukkete. Sengeleie er vanlig i en til tre dager, deretter klarer man gradvis å gå samt fokusere synet igjen. Symptomene er ofte skremmende og det er viktig å utelukke alvorlig sykdom: Kontakt lege akutt!

 

  • Menieres sykdom: Svimmelhet med samtidig nedsatt hørsel og øresus (tinnitus). Man anser at det skyldes en hevelse i øret, men man vet ikke hvor dette oppstår. Vanligste debutalder er 40-60år. Forløpet kan være kronisk, men man kan ikke gi en sikker prognose på forhånd.
  • Legemiddelutløst svimmelhet
  • Migrenerelatert svimmelhet
  • Blodtrykksrelatert svimmelhet

OBS! Svimmelhet kan som sagt være forårsaket av mye, og spesielt om man i tillegg til svimmelhet kjenner f.eks. kraftig hodepine, svakhet i en arm eller et ben, nummenhet, har problemer med å snakke/uttrykke ting eller har problem med ansiktsmimikk – MÅ MAN SØKE LEGEHJELP AKUTT (ring 113)!

Kilder: Lommelegen, yrsel.com, Neurologi