Strekk forside lår - quadriceps - naprapatbehandling Fredrikstad Rygg- og Leddsenter

En av de vanligste idrettsskadene naprapater ser på klinikken er muskelstrekk i deler av knestrekkerne, nærmere bestemt den rette lårmuskel (rectus femoris). Muskelen skades som regel når den belastes plutselig i en uttøyd posisjon – som ved et fotballspark (skudd, langpasning, motspark). En annen vanlig skademekanisme er sprint og overdreven tøyning. Ishockeyspillere kan også pådra seg dette, bl.a. ved strekk i taklinger. Muskulaturen er ekstra utsatt for skader når man er kald – ikke har varmet opp skikkelig, mot slutten av økten når man begynner å bli sliten eller generelt ved manglende styrke/bevegelighet og ved forekomst av gamle skader.

Den rette lårmusklen er den eneste av musklene på forsiden av låret som er involvert i både hofte- og kneleddet – den fungerer som en hoftebøyer og en knestrekker i tillegg til å stabilisere disse leddene. At muskelen fester inn på hoftebenet gjør at den også påvirker bekkenet vårt direkte og kan dermed også påvirke belastning i korsryggen indirekte.

Strekkskader kan deles inn i ulike grader fra 1-3. Grad 1 er en lett strekk der bare en liten andel av muskelfibrene er skadet («kuttet av»): Her merker man gjerne at det kan lugge litt i muskelen når skaden skjer, men man kan ofte fortsette aktiviteten til tross smerten. Mange beskriver at det kjennes ut som en lett krampe/stivhet/generell spenning. Skaden kan iblant kjennes som en liten grop fra utsiden, men hovner sjeldent opp akutt.

Grad 2 er en større skade – her er enda flere av muskelfibrene røket, men er fortsatt en delvis strekk (partiell ruptur). Smertene er ofte skarpere enn grad 1 («hugger til») og f.eks. det å gå oppleves vanskelig. Man hovner ofte opp og etter en stund kan man gjerne også se et blåmerke i huden. Blåmerket «faller ofte nedover» dagene etter skaden – blødningen spres også til andre deler enn der skaden sitter. Distinkt smerte når man prøver å rette ut kneet mot motstand, og fremfor alt bøye i hoften med strakt kne (stående med rett kne og presse foten inn mot en vegg eller liggende på rygg løfte låret opp fra bakken med rett kne og med motstand på leggen/foten = fotballspark). Man kjenner ofte at man ikke klarer å bøye kneet helt heller – spesielt når låret er i linje med overkroppen eller er bak overkroppen (=tøyning forside lår).

Grad 3 gir sterk, plutselig smerte – og aktivitet må avbrytes. Her er store deler eller hele muskelen røket tvers av. Ofte klarer man ikke gå uten krykker. Skaden gir større hevelse rundt skaden, og man kan gjerne se en kul midt på låret når man spenner muskelen. Blåmerke kommer ofte i løpet av 24 timer. Kraftig nedsatt styrke. Skader av grad 3 medfører ofte opp mot 12 ukers rehabilitering før man er 100% igjen – iblant lenger. I noen tilfeller ryker altså hele muskelen tvers av (totalruptur), men selv da klarer kroppen som regel å restituere seg fullstendig – helt uten operasjon.

(Noen ryker også senen til de fire knestrekkerne (quadricepssenen) rett over kneskålen (patella), men det skjer gjerne som følge av at senen allerede er svak som følge av tendinopati («senebetennelse»), nedsatt blodforsyning som følge av sykdom eller svakhet grunnet medikamentbruk (f.eks. kortison). Denne skaden er mer komplisert – partielle rupturer/delvise avrivninger behandles konservativt (uten operasjon) med immobilisering og knefiksasjon i noen uker før forsiktig opptrening påbegynnes Totalrupturer behandles operativt. Etter operasjon kan man starte raskere med opptrening. Mange med totalruptur/total avrivning av quadricepssenen kan etter endt rehabilitering gjenoppta aktivitetene de gjorde før skaden, men det er vanlig at man ikke får tilbake samme funksjonsnivå.)

Konsultasjon hos naprapat:

Tiltak ved strekk av knestrekkermusklene tilpasses hvor lenge siden skaden skjedde og hvilken grad skaden er av. Man prøver å påvirke kroppens egen fysiologi i størst mulig grad for å forsøke å kutte ned på rehabiliteringstiden (kroppen bruker jo tid på å lege muskelfibrene som har røket) og legge til rette for optimalt sluttresultat. Helt i akuttfasen er det eksempelvis etablert praksis med såkalt RICE-behandling (Rest-Ice-Compression-Elevation). Dette regimet har blitt utfordret de siste årene og man går mer over til å bruke POLICE (Prevention-Optimal loading (optimal belastning i stedet for komplett hvile)-Ice-Compression-Elevation). Noen sår også tvil om isens viktighet – det finnes ikke studier som støtter opp om bruk av is etter akutte skader (annet enn for smertelindring) totalt sett, mens endel mener fortsatt at isens positive effekter veier opp for de negative i akuttfasen. Det finnes faktisk også studier som tyder på at bruk av is i akuttfasen kan redusere tilhelingen samt virke negativt på sluttresultatet. Vi anbefaler derfor at is brukes kun som smertelindring (maks 15 minutter og aldri direkte på huden, ha et tynt håndkle eller liknende mellom – sjekk huden regelmessig for å unngå frstskader) den første dagen.  De fleste søker naprapat etter akuttfasen er over, og da starter arbeidet med å stimulere tilheling og optimal sirkulasjon, styrke og bevegelighet. Tidlig belastning og mobilisering er viktig. Parallelt med manuelle teknikker for muskler, ledd og nerver benytter en naprapat ofte også laser, TENS og trykkbølger i kombinasjon med gradvis opptrapping av belastning/treningsmengde (som et ledd i POLICE; forebygging (P) og optimal belastning til enhver tid (OL)).

Hva kan du gjøre selv for å forebygge strekk?

Styrketrening er alfa omega – og vi oppfordrer til å jobbe for en god balanse mellom styrke og bevegelighet, ikke bare i fremre del av låret: Muskler som jobber sammen med fremside lår, muskler som jobber «mot» og andre viktige støttemuskler (som f.eks.) kjernemuskler kan være viktige faktorer. Dette kan testes – ta kontakt for å få hjelp med å vite hva nettopp DU bør fokusere på!

Har du strekk i låret og ønsker råd og hjelp av naprapat? Kontakt Fredrikstad Rygg- og Leddsenter i dag!