Smerter

Ryggsmerter? Kink i ryggen? Prolaps? Nakkesmerter? Les her!

Ryggsmerter har virkelig blitt en folkesykdom og man har i flere studier vist at ca 80% av befolkningen har ryggplager én eller flere ganger i løpet av livet (…og 20% lyver??) . Rundt 50% har hatt vondt siste året og 15-20% opplever ryggplager til enhver tid. I store forsamlinger uansett tidspunkt kan man regne med at minst 40% opplever ryggsmerter akkurat da.

Uspesifikke korsryggsmerter

Smertene kan selvsagt komme av ulike ting, men i de aller fleste tilfellene dreier det som om såkalt «uspesifikke korsryggsmerter». Det vil altså si at vi ikke kan peke ut en enkeltstående faktor som årsak til smertene. Mange strukturer i og rundt ryggraden kan gi like smerter og antageligvis virker disse sammen – derfor kan en mer spesifikk årsak være vanskelig å konkludere med. Uspesifikke korsyggsmerter utgjør ca 85% av de med ryggplager, 5-10% har ryggsmerter med nerverotspåvirkning. 5% har spesifikke ryggsmerter som skyldes sykdom, men bare 1% av akutte ryggplager kan tilskrives mulig alvorlig underliggende tilstander.

Hva er så smerte?

Smerte er en normal menneskelig opplevelse – uten evne til å føle smerte ville ikke mennesket klart seg. I kroppen har vi over 400 ulike nerver. Tenk deg dette som 70km nerver på kryss og tvers av kroppen, nesten som motorveier. Nerver er kroppens alarmsystem. Det er hele tiden litt elektrisk signaler i nervetrådene våre.

Nerveaktivitet

Nervenes aktivitet økes eller reduseres som følge av mange faktorer som bl.a. stress, tanker, bevegelighet og temperatur. Når nerveaktiviteten når et visst nivå, en terskel, sendes informasjon herfra til hjernen som analyserer signalene og avgjør passende tiltak. Denne terskelen kan senkes eller økes, og når den senkes sendes flere signaler til hjernen enn hva situasjonen egentlig skulle tilsi. Når hjernen blir bombet med mange nok og sterke nok signaler, tror hjernen at vi er i fare og trenger beskyttelse – og smerte oppstår. Det som er viktig å ta med seg er at vevsskade og smerte er to forskjellige ting. Du kan ha smerter uten skade. Og du kan ha skade uten smerte. Hvem har vel ikke sett et sår eller et blåmerke på kroppen – uten å vite hvordan det skjedde? Det finnes også eksempler på soldater som har mistet en arm i krig – uten å ha kjent smerter! Mer om dette kommer ved en senere anledning.

Nå tilbake til ryggen igjen. Det er viktig å forstå at ryggsmerter er normalt, og at de fleste tilfeller leges raskt. Med de riktige grepene bedrer du dine odds for raskest mulig tilbakegang til en smertefri hverdag. Her er forslag til hva du selv kan gjøre:

Vær positiv og stress ned. Negative tanker og stress (jobb eller hjemme) er faktisk en stor grunn til hvorfor mange har smerte i ryggen. Om man er positiv slapper kroppen bedre av og nerveaktiviteten blir roligere.
Legg på kulde eller varme. Tradisjonelt sett har man anbefalt kulde ved akutte behov og varme ved langvarige plager for smertelindring. Studier viser at varme gir bedre smertelindring enn kulde og spesielt ved muskulære plager.
Ved uforklarlig vektnedgang eller vektøkning eller ved nattsmerter bør du søke lege raskt. Selv om det er sjelden, hender det at ryggen trenger legehjelp.
Jo tidligere du kommer til behandling, jo bedre er langtidsprognosen. Studier viser at de som starter behandling tidlig bruker mindre medisiner, tar færre radiologiske undersøkelser (f.eks. røntgen eller MR), får færre injeksjoner og gjennomfører færre operasjoner.
Prøv å forstå problemet: Vi har et fundamentalt behov for å vite hva som skjer i kroppen vår og i dette tilfellet hvorfor vi har vondt. Når vi ikke er sikre på dette, blir kroppen stresset, vi kan oppleve uro og frykt. Vi vet at stress, uro og frykt øker nervenes følsomhet og kan være som å helle bensin på bålet for en med ryggsmerter. Tenk: «Hvorfor har jeg vondt i ryggen?» Mange våkner opp en morgen med ryggsmerter man ikke hadde dagen før. Det er jo egentlig ikke logisk, og særlig om smertene er store. Etter en stund kommer du på at du dagen før hadde belastet ryggen mye med hagearbeid – løftet, vridd deg og bøyd deg mye mer enn du pleier. Denne forståelsen kan få deg til å skjønne sammenhengen og hjelpe deg til å senke skuldrene – og smertene vil dempe seg. Her er det også viktig å nevne at følelser kan skape smerter alene – uten noen andre årsaker.
Bevar roen: En vond rygg på vei tilbake til normalen, vil ofte små få tilbakefall uten at dette er noe farlig. Tiden vil hjelpe, forsøk å ikke la deg stresse av tilbakefall da dette øker smertene, men vær tålmodig med rehabiliteringen.
Studier viser at når personer med ryggsmerter lærer mer om smertene sine, så roer kroppens alarmsystem (nervene) seg ned. Så å lese denne teksten kan faktisk alene hjelpe deg til smertelindring! Alarmsystemet og dermed smertene vil ikke stenges helt av umiddelbart, men det er helt normalt og forventet.
Bevegelse: Øker vi blodsirkulasjonen og oksygentilførselen rundt de følsomme nervene, vil de roe seg ned. Mange strukturer i ryggen har ingen egen blodforsyning og den eneste måten de kan få næring og oksygen på er via bevegelse. Start med de bevegelsene du kan gjøre, og økt gradvis derfra. Bevegelse mykt og ofte er nøkkelen. Utholdenhetstrening roer ned nervesystemet når du kan gjennomføre dette. Så lite som 15-20 min gange har vist seg å ha en positiv effekt. Aktivitet som øker pulsen med 20-30slag/min er alt som skal til!
Begrens sitting: I sittende stilling utsettes mellomvirvelskiver for mye belastning og sirkulasjonen i området reduseres også.
Om du må sitte: Legg gjerne en pute inntil korsryggen, da begrenses krumstillingen mange synker ned i. Sett rygglenet på stolen litt bakover. Reis deg opp 3-4 ganger per time og gå litt rundt i rommet.
Drikk nok vann: En mellomvirvelskive har 20% mer væske i seg på morgenen enn om kvelden. Drikke nok vann kan hjelpe skivene i å bevare væskeinnholdet sitt. En fin bivirkning fra å drikke nok vann, er at vi regelmessig må bevege oss for å gå på toalettet.
Stress, arbeid og smerter: Selv om mange assosierer jobb med stress (og stress påvirker nervesystemet negativt), er fravær fra jobben er en stor faktor i kroniske ryggplager. Det kan iblant være OK å ta det med ro mens plagene er som mest akutte, men studier viser at man bør streve etter å gå på jobb så fort som mulig for best mulig langtidsprognose.
Søvn: Det er viktig å få god og tilstrekkelig søvn – det er i søvnen vi restituerer oss når vi er syke eller har smerter. Redusert søvn gir økte smerter. Dilemmaet er at mange holdes våkne av smerter, men det handler om å optimalisere situasjonen. Følg rådene ovenfor for å roe ned nervesystemet mest mulig i løpet av dagen. Demp belysning 30 minutter før sengetid, steng av TV/telefon/PC da disse stimulerer hjernen og nervesystemet. Legg deg til faste tider og tiden du sover før midnatt er spesielt viktig. Unngå koffein på ettermiddagen og kvelden. Ha det mørkt og kaldt på soverommet. Unngå alkohol. Begrens væskeinntak to timer før sengetid for ikke å unngå nattlige toalettbesøk.
Slutt å røyke/snuse: Nikotin er sterkt assosiert med ryggplager. Nikotin «stenger» blodårene og sørger for at mellomvirvelskivene får ennå dårlige blod- og oksygenforsyning. I tillegg er jo ikke tobakk akkurat kjent for helsefremmende egenskaper for øvrig heller…