Smerter håndledd og hånd | Fredrikstad Rygg- og Leddsenter

Smerter håndledd-hånd-naprapat-Fredrikstad

Smerter i hånd og håndledd – Årsaker, anatomi og vanlige diagnoser

Smerter i hånd og håndledd er en vanlig årsak til at folk oppsøker fysioterapeut eller annen helsehjelp. Hånden er et av kroppens mest komplekse og anvendelige verktøy, og brukes til alt fra finmotoriske bevegelser som skriving og knapping, til kraftgrep som bæring og løfting. Når smerter oppstår, kan det ha stor innvirkning på både dagligliv og arbeidsevne. For å forstå hvorfor smerter kan oppstå, er det nyttig å ha en viss innsikt i håndens anatomi og hvilke belastninger som ofte ligger bak plagene.

Anatomi i korthet

Hånden og håndleddet består av 27 små knokler, mange ledd, leddbånd, sener, nerver og muskler. Håndleddet dannes av overgangen mellom underarmsknoklene (radius og ulna) og åtte små håndrotsknokler. Disse danner en kompleks leddstruktur som gir både styrke og fleksibilitet. Videre går mange sener fra underarmen og over håndleddet til hånden og fingrene, både for bøyning (fleksjon) og strekking (ekstensjon). I tillegg er hånden utstyrt med et rikt nettverk av nerver – medianus, ulnaris og radialis – som styrer følelse og muskelkraft.

Forekomst og risikofaktorer

Smerter i hånd og håndledd forekommer i alle aldersgrupper, men er særlig vanlig blant personer som utfører mye manuelt arbeid, repeterende bevegelser, bruker datamaskin over lengre tid, eller driver med idrett som involverer belastning på hånden. Kontorarbeidere, musikere, snekkere og frisører er typiske yrkesgrupper som kan være utsatt.

Eldre personer er også mer sårbare for artrose (slitasjegikt), mens yngre ofte får belastningsrelaterte plager. Andre risikofaktorer inkluderer tidligere skader, inflammatoriske tilstander (som revmatoid artritt), diabetes (som øker risiko for senelidelser), og hormonelle endringer.

Årsaker og vanlige diagnoser

Smerter i hånd og håndledd kan oppstå akutt, for eksempel ved fall, eller utvikle seg gradvis over tid. De vanligste årsakene er:

Senebetennelser og seneskjedebetennelser

Repetitive bevegelser kan føre til irritasjon i senene og seneskjedene rundt håndleddet. Dette gir ofte lokal smerte, ømhet og noen ganger hevelse. En vanlig form er De Quervains tendinitt, som gir smerter på tommelsiden av håndleddet og forverres ved griping eller rotasjon av håndleddet.

Karpaltunnelsyndrom

Dette er en trykkpåvirkning av nervus medianus i karpaltunnelen på innsiden av håndleddet. Det gir symptomer som nummenhet, prikking og smerte i tommel, pekefinger og langfinger. Tilstanden er vanlig blant gravide, personer med diabetes eller hypothyreose, samt de som jobber mye foran datamaskin.

Ganglion (senekul)

En væskefylt utposning fra en leddkapsel eller seneskjede. Den oppleves som en kul, oftest på håndbaken, og kan gi ubehag eller trykk mot nærliggende strukturer, men er som regel godartet.

Artrose

Slitasjegikt i tommelens rotledd (CMC-ledd) eller håndledd er vanlig, spesielt hos eldre. Det gir gradvis økende smerter, stivhet og redusert kraft ved grep.

Skader

Fall eller slag kan gi forstuing, brudd eller avrivning av sener og leddbånd. Et brudd i skafoid (en liten håndrotsknokkel) kan være vanskelig å oppdage, men viktig å diagnostisere tidlig for å unngå komplikasjoner.

Diagnostikk og behandling

Ved vedvarende eller sterke smerter bør en grundig klinisk undersøkelse utføres, gjerne i kombinasjon med bildediagnostikk som røntgen, ultralyd eller MR. Behandling varierer med årsak, men inkluderer ofte avlastning, ergonomisk tilrettelegging, øvelser, ortoser (støtteskinner), manuell behandling og i noen tilfeller medisinsk behandling eller kirurgi.

Behandling: Trening av håndens små muskler, mobilisering/manipulasjon av stive ledd, fokusert trykkbølgebehandling, samt veiledning i riktige arbeidsstillinger og belastningsprinsipper, kan gi god effekt.

Når bør man oppsøke hjelp?

Søk hjelp hvis: