Bildet viser utvikling av en skivebukning. Hentet fra C-Corpus etter tillatelse fra Programvareforlaget.

Mellomvirvelskivene består av en geleaktig kjerne med bruskringer rundt. Skivebukning/skiveprotrusjon oppstår når det oppstår små bristninger i de ytterste lagene av mellomvirvelskiven. Dette skjer som regel som følge av naturlige aldersforandringer («innvendige rynker» og så mange som 50% av symptomfrie 40-åringer har dette) selv om det kan føles som om det starter brått ved f.eks. et galt løft.

En skivebukning kan sammenliknes med en ballong du presser sammen; den vil miste litt høyde og bule litt utover. Der de små bristningene er i mellomvirvelskiven, er naturlig nok skivens svakeste punkt og det er her det gjerne buler litt. De ytterste lagene i mellomvirvelskiven er smertefølsom i seg selv (de lagene bruskringer som ligger inn mot kjernen får ikke nerveforsyning) og om bukningen trykker mot noe annet smertefølsomt som en nervetråd, vil den kunne gi samme symptomer som ved et prolaps. Man kan jo faktisk også si at skivebukning er et forstadium til prolaps – men det må ikke utvikles til det. Hvilke symptomer det gir, avhenger av hva det trykker mot: Smerter i bare ryggen, i rygg og hoft/ben eller bare i ben. Sitter bukningen mot midten, kan den gi symptomer til begge sider samtidig.  Smertefulle bevegelser avhenger av i hvilken retning skivebukningen trykker, men ofte smerter det bl.a. ved fromverbøying, vridninger og/eller sitte/reise seg fra sittende. Skivebukningene er ofte en sterk medvirkende årsak til kink i ryggen/akutt lumbago – som veldig mange søker naprapat for!

Konsultasjon hos naprapat:

Rygg- og beinsmerter fra en skivebukning angripes relativt likt som ved et prolaps. Naprapaten forsøker å avlaste irritasjonsområdet, dempe smerteutstråling fra triggerpunkter i affektert muskulatur og dempe følsomhet i nervesystemet via bl.a. nervemobilisering.  I akutte tilfeller vektlegges også ofte midlertidige modifikasjoner av daglige aktiviteter for å avlaste en kort periode – men samtidig oppfordre til å være generelt aktiv/opprettholde normale aktiviteter i hverdagen, samt gå turer i ulendt terreng osv.

Hva kan du selv gjøre for å forebygge plager?

Spesifikke tøyninger av ryggrad (individuelt for hver individ) og hofter er med på å bevare god bevegelighet, og styrke mage/ryggmuskler er viktig som ved alle rygglidelser.