nakkeprolaps illustrasjon

Bildet hentet fra C-Corpus med tillatelse fra PVF.

derm myot

Hentet fra C-Corpus.

Mellomvirvelskivene består av en geleaktig kjerne med bruskringer rundt. Skivebukning/skiveprotrusjon oppstår når det oppstår små bristninger i de ytterste lagene av mellomvirvelskiven. Dette skjer som regel som følge av naturlige aldersforandringer («innvendige rynker» og så mange som 50% av symptomfrie 40-åringer har dette) selv om det kan føles som om det starter brått ved f.eks. et galt løft.

En skivebukning kan sammenliknes med en ballong du presser sammen; den vil miste litt høyde og bule litt utover. Der de små bristningene er i mellomvirvelskiven, er naturlig nok skivens svakeste punkt og det er her det gjerne buler litt. De helt ytterste lagene i mellomvirvelskiven er smertefølsom i seg selv (de lagene bruskringer som ligger inn mot kjernen får ikke nerveforsyning) og om bukningen trykker mot noe annet smertefølsomt som en nervetråd, vil den kunne gi samme symptomer som ved et prolaps. Man kan jo faktisk også si at skivebukning er et forstadium til prolaps – men det må ikke utvikles til det.

Hvilke symptomer det gir, avhenger av hva det trykker mot/påvirker: Smerter i bare nakken, i nakke og arm/skulder/mellom skulderblad eller bare i arm/skulder/mellom skulderbladene. Mange får også svakhet i musklene som får nerveforsyning fra affektert område. Sitter bukningen mot midten, kan den gi symptomer til begge sider samtidig.  Smertefulle bevegelser avhenger bl.a. av i hvilken retning skivebukningen trykker, men ofte smerter det bl.a. ved fremoverbøying av nakken og/eller vridninger. Skivebukningene er ofte en sterk medvirkende årsak til kink i nakken/torticollis – som veldig mange søker naprapat for!

Konsultasjon hos naprapat:

Nakke- og armsmerter (eller mellom skulderblad) fra en skivebukning behandles relativt likt som ved et prolaps. Manuelle teknikker for spesielt nakke og brystrygg appliseres. Smerter fra triggerpunkter i affektert muskulatur og følsomme nervetråder står ofte sentralt i smertebildet. I akutte tilfeller vektlegges også ofte midlertidige modifikasjoner av daglige aktiviteter for å avlaste en kort periode – men samtidig oppfordre til å være generelt aktiv/opprettholde normale aktiviteter i hverdagen, samt gå turer i ulendt terreng osv.

Hva kan du selv gjøre for å forebygge plager?

Naprapati betyr « å korrigere årsak til lidelse»: Derfor må vi alltid grave nærmere i årsakssammenhengen til plagene. Men – i tillegg til å være generelt fysisk aktiv, anbefales ofte spesifikk trening av nakkens stabilisatorer, samt muskelkontrolltrening. For nakkeplager generelt, er det viktig å tenke på ergonomi på jobb – inkludert det å variére arbeidsstillinger ofte. I en hektisk hverdag anbefales stressmestringsteknikker som bl.a. pusteøvelser. Legge til rette for god søvn, er også ofte av vesentlig betydning (bl.a. stress ned på kvelden, ikke drikk drikker med koffein på kvelden, demp belysning og redusér skjermbruk (TV/nettbrett/mobil) i timen før sengetid, stå opp/legg deg til samme tid hver dag, ikke sjekk jobbmail etc rett før sengetid osv…) Mange rapporterer videre at søvnkvalitet og smertetilstander bedrer seg om man sover med ergonomisk pute. En del med langvarige muskelplager, har også søvnapné – pustestans på natten. Om du f.eks. ofte er trøtt på dagen, våkner opp uten å være uthvilt, snorker, morgenhodepine, høyt blodtrykk og/eller har konsentrasjonsproblemer øker sannsynligheten for at du har søvnapné. Om du har mer enn fem pustestopp i timen – og hvert pustestopp varer mer enn ti sekunder, defineres det som søvnapné. Du kan med en enkel hjemmetest undersøke om kroppen din får nok oksygen i løpet av natten, les mer her.

Illustrasjonene viser typiske symptomer ved irritasjon av de ulike nerverøttene C5, C6 og C7. Farget hudområde i kolonne B  angir vanligste område for smerte og/eller nummenhet, den uthevete muskelen (kolonne C) viser typisk område for muskelsvakhet.