vondt i ryggen dame

Ryggsmerter har virkelig blitt en folkesykdom og man har i flere studier vist at ca 80% av befolkningen har ryggplager én eller flere ganger i løpet av livet (…og 20% lyver??) . Rundt 50% har hatt vondt siste året og 15-20% opplever ryggplager til enhver tid.

I store forsamlinger uansett tidspunkt kan man regne med at minst 40% opplever ryggsmerter akkurat da. Sammen med nakke og nakkesmerter, er smerter i korsryggen også det vanligste problemområdet også vi naprapater ser i hverdagen.

Korsryggen (lumbalryggen) har fem virvler og vi må også inkludere bekken- og hofteledd når vi vurderer korsryggssmerte. Et bevegelsessegment i ryggraden utgjøres av to nabovirvler (eller virvel + korsbein), mellomvirvelskive og virvlenes ledd – såkalte facettledd. Mellom hver virvel går det også ut nerver på hver side. Virvlene bindes sammen av kraftige leddbånd.

Smertene kan selvsagt komme av ulike ting, men i de aller fleste tilfellene dreier det som om såkalt «uspesifikke korsryggsmerter». Det vil altså si at vi ikke kan peke ut en enkeltstående struktur som årsak til smertene. Mange strukturer i og rundt ryggraden kan gi like smerter og antageligvis virker disse sammen – derfor kan en mer spesifikk årsak være vanskelig å konkludere med. Uspesifikke korsyggsmerter utgjør ca 85% av de med ryggplager, 5-10% har ryggsmerter med nerverotspåvirkning («nerve i klem», «trykk på nerver»). 5% har spesifikke ryggsmerter som skyldes sykdom, men bare 1% av akutte ryggplager kan tilskrives mulig alvorlig underliggende tilstander.

Man vet ikke alltid hvorfor man får smerter i korsryggen, men det skyldes som regel en kombinasjon av ulike faktorer. Tunge løft og vridninger, monotone bevegelser, stress, problemer på jobb eller hjemme, inaktivitet, dårlig fysisk form, bevegelsesfrykt, overvekt, røyking, nedstemthet, angst og genetikk er faktorer (alene eller helst i kombinasjoner) man har sett KAN være med på å øke risikoen for utvikling av ryggplager.  Ved langvarige plager ser vi naprapater spesielt ofte en såkalt ond sirkel i utvikling:

ond sirkel

Her vil hvert enkelt element i sirkelen kunne øke de to andre, og smertene vil derfor kunne holdes i gang helt av seg selv. En naprapat bruker en kombinasjon av ulike strategier og teknikker for å hjelpe den enkelte ut av smertesirkelen.

De uspesifikke korsryggsmertene, kan ofte deles inn i undergrupper basert på symptomer og kliniske tester. Dette danner da grunnlag for naprapatens behandlingsplan. Ulike årsaker til plagene fordrer ulike strategier i behandlingen. Fellesnevner er likevel at bevegelse står sentralt i behandlingen og at fysisk aktivitet er positivt. Inaktivitet og bevegelsesfrykt har forskning altså vist at er en risikofaktor for utvikling av ryggsmerter – det er generelt bra og ufarlig å bevege seg – selv om det gjør litt vondt. Smerter bør heller ikke bety at noe er skadet – les mer om dette her.

Nedenfor følger noen diagnoser som kan* være årsak til plagene

*Det er viktig å understreke at selv om man har f.eks. en prolaps – er det ikke sikkert at prolapsen er årsak til plagene. Mange har nemlig prolaps uten at det skaper smerter. Det samme gjelder for såkalte slitasjeforandringer, redusert høyde på mellomvirvelskive/redusert skivehøyde, redusert signal fra mellomvirvelskiven, rift i mellomvirvelskive, degenerative forandringer i facettleddene og virvelglidning/spondylolistese. Tar man MR av 100 symptomfrie 40-åringer, vil f.eks. vi finne tegn til slitasjeforandringer i mellomvirvelskivene hos 68%, prolapser hos 33% og skivebukninger hos 50%. Hos 50-åringer finner vi degenerative forandringer hos 80% og prolaps hos 36%.  Bukende skiver finner vi hos 60%. Mange «diagnoser» vi ser på billeddiagnostikk, kan ofte derfor anses som normale aldersforandringer – «innvendige rynker». Har du tatt MR, CT eller røntgen er det derfor viktig at svaret/radiologenes tolkning analyseres opp mot dine symptomer og kliniske tester. Først da vil vi kunne uttale oss sikrere om det vi ser på bildene, er sannsynlig årsak til smerter eller ikke.