Prolaps i ryggen

Plager fra prolaps er noe av det vanligste en naprapat undersøker. Mellomvirvelskiver finnes mellom ryggradens virvler* og fungerer som støtdemper og stabilisator i ryggen. En mellomvirvelskive består av en stram kapsel og en geleaktig kjerne. I barne- og ungdomsårene er skivene delvis forsynt av blodkar, men disse forsvinner i tidlig voksen alder. Mellomvirvelskivene er derfor avhengig av bevegelse for å få sirkulasjonen de behøver. (*mellomvirvelskiver finnes ikke mellom kraniet og den første nakkevirvelen (C1, «atlas») eller mellom første og andre nakkevirvel (C1 og C2).

Med økende alder ser man tegn til at mellomvirvelskivene blir svakere og man ser såkalte slitasjeforandringer. Disse generelle forandringene (degenerative forandringer) er å anse som naturlige aldersforandringer, og har antagelig liten sammenheng med smerter hos den enkelte. Dersom trykket inne i skiven blir for høyt, kan kapselen rundt kjernen sprekke. Kjernen kan da sive ut og skape en mekanisk og/eller kjemisk irritasjon av omkringliggende vev: Vi har fått en prolaps. Skiveprolaps kan deles inn i ulike typer avhengig av utseendet. Mange snakker om «nerve i klem» i forbindelse med en prolaps. Prolapsen kan skape irritasjon i en nerve som leder til smerter langs dens nervebane, men dette kan altså skje uten at nerven mekanisk «klemmes». De kjemiske komponentene i mellomvirvelskivens kjerne vil kunne skape en betennelsesaktig prosess i nerven med tilhørende symptomer fra den spesifikke nerven. (Når nervetrådene som går ned i bakside lår og i legg/fot blir rammet, kaller vi det isjias. Les mer her!) Og for å gjøre det ekstra komplisert, kan man ha prolaps uten at det smerter i det hele tatt… De siste årene er det nemlig publisert flere studier som viser at svært mange går rundt med prolapser uten å ha vondt. Det man ser på bilder (røntgen, CT, MR) må sammenliknes med kliniske tester og dine symptomer for å kunne si mer om funnets betydning for smertene. (Se nederst på siden her for nærmere info vedrørende funn på røntgen og MR).

Symptomer:

De symptomgivende prolapsene i korsryggen kan gi alt fra lokal ryggsmerte og trøtthet i ryggen, til huggsmerter ved bevegelse rygg og eller ben, samt utstrålende smerter eller prikninger (som regel også i hvile) til hoft, lår, legg og/eller fot. Mange kan bli svake i enkelte muskler i benet og/eller får et numment område på huden. De fleste blir stive og får smertefulle bevegelser, veldig ofte gjør det vondt å bøye seg, vri seg, ta på sokker, sitte, reise seg fra sittende osv. Hostesmerte kan også forekomme. Mange opplever at ryggen blir «skjev» – dette er kroppens forsøk på å redusere smertene da den inntar en stilling for å forsøke å dempe irritasjonen inne i ryggsøylen. OBS! Har du akutte ryggsmerter og samtidig har vannlatingsproblemer (mister blærekontroll eller ikke får latet vannet), skal du søke legehjelp akutt!

Årsaker til prolaps:

Lite tyder på at prolapser skyldes at man «har slitt ut skiven», det handler nok mest om preprogrammerte prosesser i kroppen som bl.a. skyldes genene dine. Ofte kan man derimot se ut den utløsende faktoren er et «galt» løft eller en ugunstig vridning – dette kan sees på dråpen som får begeret til å renne over: Det har «alltid» pågått en prosess i forkant selv om det var i den aktuelle situasjonen smertene oppstod. Hvor sannsynlig er det egentlig at du påfører deg en prolaps fra start til mål ved å sette en tallerken inn i oppvaskmaskinen? Man har jo gjort det mange ganger tidligere og ryggen har også vært belastet mye tyngre før. Ryggen er skapt for belastning og bevegelse og som nevnt innledningsvis er jo også mellomvirvelskivene avhengig av bevegelse for tilstrekkelig sirkulasjon. Noen får akutt debut av symptomer ved belastning, noen får gradvis debut over tid og atter andre bare «våkner opp med plagene» en morgen.

Konsultasjon hos naprapat:

Først av alt: En naprapat kan ikke fjerne prolapsen. Ved manuelle teknikker forsøker vi dog å bidra til å gjenopprette normal funksjon i ryggen. (Selve prolapsen vil fortsatt kunne synes på MR når du er smertefri). Naprapaten gjør en grundig undersøkelse av muskler, ledd og nervesystem. Ut i fra symptomer og kliniske tester, velges teknikker som f.eks. mobilisering, manipulasjon, triggerpunktsbehanding, nervemobilisering og muskeltøyning for å dempe følsomheten i nervesystemet og dermed senke muskelspenninger og øke bevegeligheten. Det settes av god tid, og informasjon om smertemekanismer, råd om ergonomi og daglige tilpasninger samt råd om fysisk aktivitet/trening er også elementer naprapaten kan inkludere i konsultasjonen. Naprapaten vil også gi råd om legekontakt dersom medisinsk behandling/utredning er nødvendig. Noen få vil kunne egne seg for operasjon (ved visse symptomer, ulike testfunn foreligger og man har prøvd «alt»), men her er det viktig å understreke at det er fremfor alt symptomer ned i beina en operasjon ofte (ikke alltid) lindrer – selve ryggsmertene er det dårligere prognose på ved en operasjon.

Kan du gjøre noe selv?

JA! Bevegelse, bevegelse, bevegelse. Innenfor rimelighetens grenser. Ved sterke akutte smerter, kan det de første dagene iblant være greit å bruke hvile som smertelindring. Tenk på en prolaps som et overtråkk i ankelen: Til å begynne med er ankelen hoven og kan ikke belastes før du knekker sammen. (Det er også hevelser i ryggen din og rundt nervetrådene i akuttfasen av en prolaps). Etter et par dager dempes hevelsen og ankelen tåler at du støtter deg litt mer på den når du går. Og plutselig tåler den enda litt mer belastning – og da økes aktivitetsnivået litt til. Til slutt føles ankelen normal igjen. Og slik er det med ryggen din også: Alle nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler passende bevegelse for raskest mulig rehabilitering av både akutte og langvarige plager. Det er ikke farlig å bevege seg selv om det gjør litt vondt – og det er bedre med flere korte turer (gjerne i ulendt terreng) enn en maraton.

Hva kan man gjøre selv?

Sitt minst mulig – trykket i mellomvirvelskivene er størst når du sitter. Variér stillinger, det er ofte bedre å ligge/halvligge eller ligge på siden enn å sitte. Veksle mellom hvile og regelmessig lett aktivitet.

Erfaringsmessig vil også lett tøyning av setesmuskler, hoftebøyere og forside lår kunne gi en lindring av smerter og øke bevegeligheten hos mange. I akuttfasen anbefales generell aktivitet og lette tøyninger. Lett egenmassasje av setet, lår og legg kan også lindre. Din naprapat kan gi deg råd om hvilke områder du bør fokusere på.

Is kan gi lindring i akuttfasen (aldri rett på huden), og varme kan lindre smertene i mer langvarige tilfeller om ikke graden av nerveirritasjon er for stor.

Med plager som varer over seks uker, vil spesifikk trening kunne bidra positivt. Tenk positivt – de fleste prolapser har god prognose.

Ta kontakt med en naprapat på Fredrikstad Rygg- og Leddsenter her for råd og/eller bestille time!