Nakkehodepine (cervikogen hodepine) er en av de vanligste sekundære formene for hodepine. Litt avhengig av hvilke diagnostiske kriterier man legger til grunn, har man funnet opp mot 4% forekomst i befolkningen. Noen studier viser at det er fire ganger så vanlig hos kvinner som hos menn, mens andre studier rapporterer lik forekomst.
Vi vet at strukturer i øvre del av nakken kan gi en overført («referert») smerte opp i hodet. Det er generelt nakkenervetrådene C1, C2 og C3 og strukturer som får nerveforsyning fra disse nervene, som gir denne hodepinen. Mulige kilder er da selve virvlene, mellomvirvelskiven mellom C2-C3, den harde ryggmargshinnen, leddbånd og muskler. Hjernenerven n.trigeminus og har kjernene sine i ryggmargens i øvre del av nakken og kan bidra til nakkehodepine. Det er for øvrig forgreningene/sammenslåingen mellom nakkenervetrådene og n.trigeminus som muliggjør spredning av smerte fra nakken til isse, tinning, panne og øyne. Hjernenerven n.accessorius «blandes» også inn her. Ulike andre strukturer i midtre og nedre del av nakken, kan i teorien også bidra til nakkehodepine – men direkte stråling er ikke bevist i kliniske studier. Det er dog mulig at disse strukturene bidrar indirekte.
Smertene er i de fleste bøker definert som smerter på én side av hodet, men studier understreker at det også kan kjennes på begge sider. Smertene kan kjennes i bakhodet, tinning, panne og/eller bak øyne. Varighet på plagene kan være fra en time til uker. Samtidig stivhet eller smerte i nakken er som regel tydelig. Nakkebevegelser og nakkeposisjoner kan provosere plagene, og man er også ofte trykkøm i øvre del av nakken. Plagene beskrives ofte som migreneliknende, men i en mildere form.
Konsultasjon hos naprapat
Når du kommer til første behandling, vil vi gå gjennom et intervju og du fyller ut en helseerklæring for at vi skal få best mulig beslutningsgrunnlag videre. Derfra tar vi relevante kliniske tester for å utelukke andre årsaker til hodepine, samt identifisere affekterte deler av nervesystem, muskler og ledd – også i brystrygg, korsrygg og bekken. En viktig del av diagnostikken er ofte en vridningstest av nakken der vi undersøker bevegeligheten i øvre del av nakken. Er det mer enn 10 graders forskjell mellom sidene, øker sannsynligheten betraktelig for at det er nakkehodepine du plages med. Kjevens og øynenes relasjon til nakken er også viktig å kartlegge, det samme med balansesystemene våre. Vi gir svært ofte også råd om avspenningsteknikker, pusteøvelser, nakketrening og generell trening.
Hva kan du gjøre for å forebygge nakkehodepine?
Man har sett at styrke- og muskelkontrolltrening av bl.a. halsryggradens dype bøyemuskler kan virke forebyggende og lindrende på hodepine. Videre vil også trening av skulderbladsmuskler, inkl kappemuskelen på toppen av skuldrene inntil nakken, ofte hjelpe – også på nakkesmerter. Som ved spenningshodepine vil generelt fysisk aktivitet påvirke positivt, det samme gjør hyppige pauser på jobb og fokus på varierte arbeidsstillinger.
Har du nakkehodepine? Ta kontakt med naprapat og Fredrikstad Rygg- og Leddsenter – bestill time her!
