Modic-forandringer og relasjon til smerter i rygg-lumbalrygg-korsrygg

Modicforandringer beskrives som signalforandringer i virvelens endeplate og har en nær relasjon med skiveprolaps og andre forandringer i mellomvirvelskiven – og ble først beskrevet så sent som i 1988. Antagelig utvikles Modic-forandringer sent i fasen der mellomvirvelskivene forandres. Man deler Modic-forandringer inn i tre typer, 1-3: Ved Modic 1 ser man tilvekst av blodkar i endeplatene i virvelen (helt inntil mellomvirvelskiven), samt inflammasjon og hevelse. Ved Modic 2 synes forandringer i benmargen i endeplaten –  deler av benmargen erstattes med fettvev. Modic 3 er sjeldnere, og karakteriseres av at man finner små frakturer/sprekker i tynne benspiler, som kalles trabekler, inne i den svampete delen av virvelen.

Relativt ofte har vi naprapater kunder som har fått vite på MR at de har såkalte Modic-forandringer i korsryggen – og i samme moment også fått høre at dette er årsak til ryggsmertene og at det absolutt ikke er noe å få gjort med disse. Vi vet at tankens kraft er stor, og at om «kroppen har trodd at smertene skal være der for alltid», kan det være vanskelig å få snudd skuten. Det er veldig synd ettersom det slett ikke er sikkert at det faktisk er disse Modicforandringene som gir smertene, og dermed også stor sannsynlighet for at smertene faktisk kan påvirkes. En ny studie som har sett på ulike studier for å trekke en konklusjon vedrørende Modicforandringer, viser at kun halvparten av studiene som ble undersøkt viste en sterk sammenheng mellom tilstedeværelse av modic-forandringer og samtidig ryggsmerte. Dette gjaldt både Modic 1 og Modic 2. Modic-forandringer finnes altså på MR hos mange som IKKE har vondt i ryggen, og man ser også en sammenheng mellom Modicforandringer og økende alder (akkurat som andre forandringer som man ser på MR, f.eks. prolaps, skivedegenerasjon osv. På lik linje med at huden vår forandrer seg i løpet av livet, forandrer også ryggsøylen seg: Man kan antagelig kan se på mange av MR-funnene som «innvendige rynker», ikke nødvendigvis noe galt altså…) Man fant ingen sammenheng mellom smerteintensitet og forekomst av Modic, og kun ett av syv studier viste en sammenheng mellom Modic og aktivitetsbegrensning. Studien peker på at grad av irritasjon av mellomvirvelskiveirritasjon påvirker/modifiserer grad av sammenhengen mellom Modicforandringer og korsryggssmerter (1). Det er altså ikke alle med Modicforandringer som har smerter av dette, og man bør tenke på Modic som man gjør ved såkalte uspesifikke korsryggsmerter – som utgjør hele 90% av smertene i korsryggen. Vi trenger fler studier for å sikrere klarlegge sammenheng mellom Modic-forandringer og smerter.

En teori bak oppkomsten av Modicforandringer, er at en hudbakterie kommer inn i blodbanen og trengt inn i mellomvirvelskiven i forbindelse med et prolaps – og at en lavgradig infeksjon oppstår. En dansk studie fra 2013, fant på bakgrunn av dette at høydose antibiotika i tre måneder ga smertereduksjon hos forsøkspersonene sammenliknet med en gruppe som mottok narremedisin. En del private aktører har i etterkant av dette startet med å tilby dette som behandling, men praksisen har blitt kritisert av en del fagmiljøer ettersom man ønsker å være restriktive med bruke av antibiotika for å motvirke resistens. Samt også det faktum at man ikke identifiserer en spesifikk bakterie før behandlingen starter. Ved en infeksjon av mellomvirvelskiven (diskitt – også en mulig årsak til ryggsmerter), tas det alltid vevsprøve før behandling påbegynnes. En norsk studie er i gang (2018) for å etterprøve resultatene i den danske studien. Australske forskere har studert vevsinneholdet i mellomvirvelskiver, og funnet bakterier –  men man er usikre på om bakteriene ble tilført med operasjonen, eller om de var der fra før (2).

Konsultasjon hos naprapat:

Som ved andre uspesifikke korsryggssmerter, gjør vi en status av nervesystem, styrke, bevegelighet og provoserende/lindrende faktorer. På bakgrunn av dette, lages en plan der naprapatbehandling kombineres med egentrening og eventuelt (midlertidige) endringer i hverdagen. Målet er som alltid at du så raskt som mulig skal kunne belaste ryggen normalt så fort som mulig.

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

Man har begrenset kunnskap om Modicforandringer generelt, men ettersom de ser ut til å henge nært sammen med lidelser i mellomvirvelskiven så tiltak som forebygger generelle ryggplager, kan derfor tenkes å bidra: Generell fysisk aktivitet, trening, styrketrening, øke kunnskap om ryggen, samt unngå negative livsstilsfaktorer som røyking, overvekt, inaktivitet, stress etc.

1) http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371%2Fjournal.pone.0200677

2) https://forskning.no/medisinske-metoder-medisin/antibiotika-kan-hjelpe-mot-intense-ryggsmerter-men-norske-pasienter-ma-vente/360919