migrene-naprapat-fredrikstad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Migrene er en primær hodepine som kommer regelmessig. Ordet migrene stammer fra fransk og betyr «halve kraniet» (hemikrani på latin). Smerten er som regel lokalisert til den ene siden av hodet (men ikke alltid), og beskrives gjerne som en intens, sprengende smerte. Fysisk aktivitet og/eller bevegelser av nakke/hode gjør smerten verre. Hodepinen varer gjerne 4-72 timer. Samtidig med hodepine er det vanlig med kvalme (og brekninger), lys- og lydømfintlighet. Mange har også tilleggssymptomer rett i forkant av hodepinen, såkalt aura – som kan gi bl.a. synsforstyrrelser (flimring for øynene, synstap, «ser stjerner», lysglimt, sikksakkmønster osv…), svimmelhet, svakhet og/eller nummenhet i ansiktet eller f.eks. en arm, ukontrollerte bevegelser eller taleforstyrrelser. Mange blir slitne/opplever trøtthet et par dager etter anfallet også.

Ca 20% av befolkningen opplever migrene i løpet av livet, og vi vet av ca 15% av kvinner og 7% av menn har migrene. For mange er starten allerede i barndommen eller ungdomsårene, men migrene er vanligst blant kvinner rundt 40-års alder.

Hva skjer ved migrene?

Man tror at et migrenefall kan skyldes at hjernen er i en følsom tilstand som gjør at den kan aktivere kjernen til en hjernenerve (trigeminusnerven) i hjernestammen under de rette omstendighetene for genetisk disponible individer. Signalstoffer som serotonin og CGRP (calcinotin gene-related-protein) settes også i sterk relasjon til migrene. Aurafasen skyldes midlertidige forandringer i hvordan nervecellene i hjerne og hjernestammen jobber – en langsom utbredende endring av hjerneaktivitet, såkalt «cortical spreading depression». Nervecellene som gjennomgår disse forandringene frigjør signalstoffer (bl.a. CGRP) som utvider blodkarene og skaper en smertefull betennelsesprosess blodkarene og den harde ryggmargshinnen (som begge sender signaler via trigeminus til hjernestammen), samt en sentralstyrt økt følsomhet for smerte. Dette kan altså stå bak selve hodepinesmerten ved migrene, og irritasjoner i det samme trigeminuskomplekset kan også starte et migreneanfall.

Hvilke deler av hjernen som rammes, er avgjørende for hvilke symptomer migrene gir hos den enkelte – og man kan derfor «se» hvor i hjernen anfallet i hovedsak pågår. Vi ser ofte at det starter i bakhodet og sprer seg fremover – den endrede hjerneaktiviteten sprer seg. 82-90% har synsforstyrrelser som en del av aurabildet. Litt forenklet kan man si at synsforstyrrelser skapes i bakhodet, ettersom bakhodelappen er selve synssentralen i hjernen – synsbarken. Fortsatt forenklet forårsaker isselappen nummenhet/prikking typisk i en arm og så spres det til tunge/ansikt i løpet av 10-15 minutter, tinninglappen forårsaker bl.a. problemer med språkforståelse, at man ikke kjenner igjen navn på nære personer eller vanlige ting eller lukt/lydhallusinasjoner, pannelappen forårsaker svakhet og ukontrollerte bevegelser, samt problemer med å snakke/forme ord.

Et par dager før anfallet får en del forvarsler, såkalte prodromer. Man antar et rundt en tredjedel med migrene får prodromer. Symptomer på dette kan være at man blir irritable, får økt appetitt, at man gjesper ofte, opplever nakkestivhet, får humørsvingninger, økt tørste og hyppig vannlating, hard mage/forstoppelse samt kjenner sug etter ulike matvarer.

Vi ser også at svært mange med migrene også har nakkehodepine eller spenningshodepine i tillegg til migrene.

migrene-triggere-naprapat-fredrikstad

Triggere til migrene

Migrene har ulike «triggere» – det vil si ulike ting som kan utløse et migreneanfall. Det er viktig å understreke at hvilke triggere som er relevante for nettopp DEG er ytterst individuelt, ofte er det flere ting som påvirker. På listen av potensielle triggere til migrene finner vi både mat, drikke, stress og andre faktorer:

Stress! Stress er en trigger for rundt 70% av alle med migrene. Det er gjerne hverdagen som tar oss med både tidsklemma, emosjonelle påkjenninger og høyt arbeidspress – men også bekymring for når det neste migreneanfallet kommer kan være en stressfaktor i seg selv. Stress påvirker både nervesystem (spesielt vagusnerven som er nært forbundet med trigeminusnerven) og hormonsystem negativt.

Nakkestivhet. Nakkespenninger/nakkesmerter hos personer med migrene er veldig vanlig: Nervebanene som smerten medieres i, trigeminusnerven, har forgreninger til hjernestammen og øvre del av nakken og nakkens tilstand vil for veldig mange med migrene være avgjørende for både frekvens og intensitet på plagene. Det er også derfor forsket på nakkebehandling som forebygging av migrene. Kjeven og kjevens muskulatur får også nerveforsyning fra trigeminusnerven og affekteres også ofte, i tillegg er kjeven nært relatert til nakken mekanisk – les mer her! Også andre strukturer som gir «smertesignaler» til kjernen til trigeminusnerven i hjernestammen kan trigge et migreneanfall (og annen hodepine); øyne/øyemuskler, bihuler, tenner inkl tannrøtter, munnen, nesehule, tungen, svelget og spiserøret. Muskler ned mellom skulderbladene har også indirekte forgreninger til trigeminusnerven.

Alkohol. Rødvin har vært nevnt som den største synderen, men studier viser at andre typer alkohol er like vanlige triggere.

Matvarer. Ulike (vellagrete) oster, sitrusfrukter samt salt- og prosessert mat er eksempler på matvarer som trigger migeneanfall for endel.

Kaffe. For mye kaffe kan fungere som en trigger.

Tilsetninger i mat som aspartam (kunstig søtning) og MSG (smaksforsterker man ofte finner i kinamat. 10-15% av de med migrene reagerer på dette).

Faste. For lavt blodsukker kan trigge et migreneanfall. OBS! For noen kan intermittent faste eller å innta mindre kalorier enn man behøver faktisk virke forebyggende på migrene – antagelig gjennom at det kan dempe flere betennelsesparametre, kan dempe nedbrytning av nerveceller, vedlikeholder nerve- og kognitiv funksjon og bedrer immunfunksjonen.

Blodsukkersvingninger. Viktig å holde blodsukkeret stabilt gjennom godt kosthold, regelmessige, måltider og fysisk aktivitet.

Sjokolade. Nyere forskning sår litt tvil om dette, men det er rapportert at opptil 33% av de med migrene kan oppleve sjokolade som en trigger. Tenkbare mekanismer bak dette er at inntak av sjokolade øker nivåene av signalstoffet serotonin i kroppen – og ved et migreneanfall ser man bl.a. er økte nivåer av nettopp serotonin. Flere studier antyder at det kun er sjokolade som inneholder fenylalanin som trigger migrene. (…og noen nevner at sjokolade kanskje kan virke forebyggende for enkelte, men det kan vi utbrodere senere…)

Mageirritasjoner. Vagusnerven – «antistressnerven» – som sender signaler til og fra indre organer inkl magen er nært forbundet med kjernen til trigeminusnerven – og bl.a. derfor vil også en irritert mage kunne gi opphav til hodepine og migrene. Stimulering av vagusnerven har vist seg å senke stress, og dempe plager fra (kronisk) migrene. Mekanismen bak er likevel noe uklar.

Værforandringer og selv små endringer i barometrisk trykk (høytrykk/lavtrykk) kan virke provoserende for mange. Varmt vær og høy luftfuktighet leder også lettere til dehydrering som er en annen trigger.

Hormonforandringer. Østrogen- og progesteronsvingninger relatert til menstruasjon eller overgangsalder ser ut til å påvirke. Og migrene er jo mye vanligere hos kvinner…

Søvn. Både for mye og for lite søvn ser ut til å kunne provosere, det samme endret døgnrytme. Spesielt vanlige triggere er søvnmangel og søvnapné som også i tillegg gjør oss slitne og påvirker stresshormonene i kroppen negativt.

Følelser. Tap av noe, dødsfall, usikkerhet, konflikter, frykt og angst kan trigge migreneanfall da det skaper forandringer i nervesystem og hormonsystem.

Sterkt lys: Mye sterkt lys, blinkende lys, gå ute uten solbriller, myse mot solen – alle kan (over tid) bl.a. skape for høy aktivitet i delen av midthjernen som sorterer ut en del synsimpulser – og som også sender signaler til «stressdelen» av nervesystemet vårt.

Sterke lyder: Overstimulerer nesten samme del av midthjernen som sterkt lys.

Lukter. Parfyme, røyklukt, lukt fra bensin og løsemidler er eksempler på lukter som kan trigge et migreneanfall kjemisk. Verdt å nevne er at luktesansen er den eneste av sansene våre som har direkte kobling mot følelsessentrene i hjernen, alle andre sanser tolkes først i andre deler av hjernen før det når følelsessentrene. Det vil altså si at utover kjemisk påvirkning på hjernen vår, vil også lukter kunne skape emosjonelt stress som også kan trigge migrene.

Tung fysisk aktivitet. Aktiviteter med høy puls som trening og sex kan utløse et migreneanfall. Fysisk aktivitet gjør også smertene verre under et migreneanfall antageligvis på grunn av det økte blodtrykket som oppstår under aktivitet. Det understrekes dog at regelmessig aktivitet er en viktig forebyggende faktor mot migrene, les mer i slutten av artikkelen.

Medikamenter. Hvis du har regelmessig migrene og bruker smertestillende og migrenemedisiner ofte, kan du faktisk skape en medikamenthodepine alene og man kan også trigge migrenen du forsøker å behandle.

Dehydrering. 1/3 av alle med migrene opplever dehydrering som en trigger, og selv lett dehydrering kan starte et anfall.

migrene-hodepine-aura-naprapat-fredrikstad

Ulike typer migrene:

Klassisk migrene/migrene med aura: For å bli diagnostisert med migrene med aura, må man bl.a. ha hatt to eller flere episoder med aurasymptomer som har gått bort helt igjen i etterkant. Minst en eller flere av følgende symptomer har man ved migrene med aura: Synsforstyrrelser (tåkesyn, synsbortfall, blinde flekker, flimring for øynene, flimmerskotomer/uklare flekker, lysblink, sikksakkmønster for øynene, «ser stjerner» osv.), man opplever at sensorikken/følsomheten blir endret f.eks kjenner nummenhet i ansiktet eller en arm, man opplever at taleevnen blir redusert eller at man ikke forstår hva som blir sagt når noen snakker til deg, man opplever at motorikken svikter – f.eks at man blir svakere eller får ukontrollerte bevegelser/spontane rykninger og/eller hører lyder i hodet som egentlig ikke er der. Mange opplever også f.eks. pulsforandringer, svette, kvalme/ubehag og svimmelhet. Videre skal man også oppleve flere av følgende – hodepine som er samtidig med auraen eller starter i løpet av en time, at aurasymptomer varer minst fem minutter, at et av symptomene er flimringer/lysblink for øynene og at minst et aurasymptom er kun på én side av kroppen.

Mange av symptomene over kan være skremmende og det er svært viktig at man utelukker andre diagnoser: Kjenner du bl.a. symptomer som redusert taleevne/språkforståelse, lammelser/svakhet, synsforstyrrelser, nummenhet på en side av kroppen, en kraftig hodepine du aldri har opplevd maken til er det viktig at du oppsøker legehjelp akutt!

Migrene uten aura: Mange opplever kun hodepinesymptomet fra migrene – det spekuleres likevel i om disse gjennomgår en stille aura. De har aura, men føler det ikke. Migrene uten aura er en hodepine som varer i 4-72 timer. Den er ofte også ensidig og/eller pulserende, har en moderat eller kraftig intensitet – og fysisk aktivitet forverrer plagene. I tillegg opplever man kvalme/oppkast og/eller kjenner lys- og/eller lydfølsomhet mens man har hodepinen. Som alltid er det viktig å utelukke andre diagnoser!

Vestibulær migrene. Når svimmelhet er hovedproblemet i migrenen og/eller er den dominerende komponenten i aurafasen, kan det være vestibulær migrene. Vestibulærsystemet er et annet ord for balansesystemet vårt. Opphavet er sannsynligvis samme reaksjoner i hjernestammen som ved migrene med/uten aura. Kvalme, brekninger, hyperfølsomhet for bevegelse og dårlig balanse er symptomer på vestibulære migrene. Lidelsen settes også i sammenheng med krystallsyke (BPPV).

Barnemigrene. Barn og unge har stort sett samme symptombilde på migrene som voksne, men mange barn har også magesmerter i tillegg til hodepine og eventuelt aura. For noen barn er til og med magesmerter eneste symptom. Anfallene er gjerne kortere hos barn, de kan komme når som helst på døgnet. 60% har foreldre med migrene. Selv tar barna ofte med seg migrenen inn i voksen alder, og det ser ut til at andelen med migrene er avtagende ved økende alder.

Kronisk migrene. Har man mer enn 15 dager per måned med hodepine/migrene (og åtte eller flere av disse er typiske migreneanfall), og hatt dette i over tre måneder, har man antagelig kronisk migrene. Disse starter gjerne uten aura. Symptomene endres noe underveis og mange blir mindre lysømfintlige, mens de utvikler en kvalme og en hodepine som gjør at man ofte kan blande migrene og spenningshodepine litt. Den vanligste årsaken til kronisk migrene er medikamentutløst – som regel at man har tatt for mye smertestillende medisiner over tid.

medisinsk-behandling-naprapat-fredrikstad

Medisinsk behandling av migrene

består som regel av ulike kombinasjoner av medikamenter. Paracetamol og NSAID-preparater (Ibux, Ibumetin, Voltaren, Vimovo, Naproxen osv) brukes hver for seg eller sammen for smertelindring.  Dersom dette ikke gir tilstrekkelig lindring, prøver man ofte migrenemedisiner. Av disse er triptaner (Imigran, Sumatriptan, Relpax, Maxalt, Zomig osv) de viktigste. Triptaner virker sannsynligvis gjennom at de får blodårene i hjerne og nakke til å trekke seg sammen (men hjernens blodforsyning blir ikke nedsatt), samt hindrer frisetting av signalstoffet CGRP fra trigeminusnerven. CGRP skaper som nevnt over betennelsesreaksjon i blodkarene. En tredje virkningsmekanisme er at de demper reaksjoner i kjernen til trigeminusnerven i hjernestammen og skaper smertelindring derfra. Forebyggende brukes iblant betablokkere. Ved kronisk migrene prøver man iblant injeksjoner med botox (nervegift til medisinsk bruk) for å lamme affektert muskulatur og nervebaner – occipitalisnerven (occipitalisnevralgi kan simulere migrene), trigeminusnerven og dens assosierte nerveknute ganglion sphenopalatinum er eksempler på vanlige lokasjoner. Injeksjonene gjentas ca hver tolvte uke. NB! Også behandling av migrene med reseptfrie medisiner bør gjøres i samråd med lege.

migrene-undersøkelse-naprapat-fredrikstad

Konsultasjon hos naprapat:

Vi gjør en grundig nevrologisk undersøkelse, og går gjennom triggere. Ved bl.a. å evaluere hvilke symptomer man får under aurafasen, vet man hvilke deler av hjernen man kan rette behandlingen mot. Evaluering av ryggradens og spesielt nakkens funksjon, gjennomgang av balansesystemet og øynenes funksjon vil er andre eksempler på undersøkelser vi gjør som legger grunnlag for hvilken behandlingsstrategi som velges for den enkelte – prøve å gjøre «begeret ditt større» og gi deg strategier for å tømme begeret før det renner over. Spesifikk leddbehandling i form av mobilisering og/eller manipulasjon kombineres med behandling av affektert muskulatur – også rettet mot den sekundær nakkehodepine og kjevehodepine. Triggerpunktsbehandling, medisinsk akupunktur og tøyninger er eksempler på muskulære teknikker som kan benyttes. Laser/biomodulasjon kan benyttes – også for stimulering av trigeminusnerven, occipitalisnerven eller ganglion sphenopalatinum (engelsk; sphenopalatine ganglion). Individuelle løsninger er viktige, hver person har ulike forutsetninger genetisk, lever forskjellige liv og utsettes for ulike påkjenninger – det er DITT nervesystem vi forsøker å få til å jobbe så optimalt.

 

Hva kan du selv gjøre for å forebygge?

UNNGÅ TRIGGERE! Og foruten å unngå triggere generelt, bør man fremfor alt redusere stress samt holde nakken i god funksjon. Videre er det (som alltid) viktig med regelmessig fysisk aktivitet med passende intensitet (trening reduserer intensitet på migrene, men ikke frekvens og varighet), opprettholde rutiner på døgnrytme, ha god søvnhygiene, spise sunt og regelmessig. Man bør trene på både kondisjon og styrketrening, mange opplever også god effekt av nakkeøvelser. Det er blandete forskningsresultater på avspenningsteknikker som pusteøvelser og mindfullness som preventivt tiltak mot migrene. De er likevel svært vanlige og virkningsmekanismene deres via stimulering av vagusnerven og dermed reduserte stressymptomer er logisk sett viktig for mange. For at slike teknikker skal virke, må vedkommende ha økt aktivitet i det sympatiske nervesystemet generelt og spesielt rett før, i starten av og/eller under migreneanfallet (øker pulsen din når du får migrene? Får du klamme hender?). Noen har derimot økt aktivitet i det parasympatiske nervesystemet og da bør man prøve helt andre teknikker (i tillegg til pusteøvelser – pusteøvelser kan også øke lungenes effektivitet og sørge for at mer oksygen når blodbanen, samt øker bevegelighet i brystkassen).

Studier viser at personer med migrene har lave magnesiumnivåer – og at tilskudd av magnesium kan være effektivt for kroniske smerter generelt og migrene spesielt. Tilskudd av riboflavin (B2) har vist seg å kunne redusere frekvens av anfall hos enkelte voksne, og B6-B9-B12 har vist seg å kunne dempe intensiteten på anfall. Flere andre tilskudd rettet mot nervefunksjon, demping av betennelsesprosesser, demping av nedbrytende prosesser og stimulering av energiproduksjon er også testet og fungerer for noen. NB! Konsultér alltid kyndig personell før du starter med kosttilskudd – spesielt om du bruker medisiner.

 

Ønsker du vurdering av migreneplager hos naprapat? Ring oss på 69319911, klikk på «send oss en mail» under for timebestilling/spørsmål, eller rett og slett klikk her for å bestille time online!