Hva er menisken?

I hvert kne har vi to menisker – en på innsiden og en på utsiden. De er halvmåneformede bruskskiver som ligger mellom lårbeinet og skinnebeinet. Meniskene fungerer som støtdempere, fordeler belastningen jevnt, og bidrar til stabilitet i kneleddet. De beskytter også leddbrusken mot slitasje.

Akutte og degenerative meniskskader

Det finnes to hovedtyper meniskskader:

• Akutte skader oppstår ofte plutselig, gjerne ved en vridning i kneet når foten står plantet. Dette skjer typisk i idrett som fotball, håndball eller ski, men kan også skje i hverdagen.
• Degenerative skader utvikler seg gradvis over tid. Her er menisken svekket av naturlig aldring og gjentatt belastning. En enkel bevegelse kan være nok til å gi en sprekk. Disse skadene henger ofte sammen med utvikling av slitasje (artrose) i kneet. Når menisken ikke lenger fungerer optimalt, øker risikoen for at leddbrusken brytes ned.

Symptomer

Vanlige symptomer på meniskplager er:

• Smerte på innsiden eller utsiden av kneet, ofte forverret ved belastning eller vridning
• Hevelse eller stivhet
• Følelse av at kneet låser seg eller «hakker»
• Kneet kan kjennes ustabilt, som om det vil gi etter
• Nedsatt evne til å strekke eller bøye kneet helt

Ved akutte skader kan symptomene komme brått. Ved degenerative skader kommer plagene mer gradvis og kan merkes ved vanlig aktivitet, som å gå i trapper eller stå lenge.

Hvordan stilles diagnosen?

Sykehistorie er viktig:  Hvordan oppstod skaden og hvilke plager har du? Deretter undersøkes kneet med spesielle tester i den kliniske undersøkelsen for å se om menisken (og/eller andre strukturer) er skadet og i hvilken grad. Ofte suppleres dette med bildediagnostikk:

• Røntgen kan vise om det er slitasje i kneet – eller mistanke om brudd (her er også CT mest spesifikt).
• MR gir detaljerte bilder av menisk (og bl.a. leddbånd)  og brukes for å bekrefte skade.

Hvor lenge varer plagene?

Varigheten varierer avhengig av type skade:

• Akutte skader kan gro og stabiliseres i løpet av noen uker til måneder, særlig med riktig opptrening.
• Degenerative skader kan gi mer langvarige plager og utvikles ofte parallelt med slitasje i kneet.

Mange opplever bedring med riktig behandling og trening, selv om menisken i seg selv ikke alltid «gror sammen».

Prognose

De fleste meniskskader kan håndteres godt uten operasjon. Ved å ta vare på muskulaturen rundt kneet og holde seg i aktivitet, kan man ofte leve med en meniskskade uten store begrensninger. V Degenerative skader kan likevel øke risikoen for artrose på sikt, men jevnlig trening og tilpasset belastning kan bremse utviklingen.

Behandling – PEACE & LOVE

Tidligere ble prinsippet RICE (hvile, is, kompresjon, elevasjon) brukt. I dag anbefales en mer moderne tilnærming: PEACE & LOVE. Dette handler både om hva man gjør rett etter skaden og hvordan man følger opp på lengre sikt.

Akuttfase – PEACE

• Protection (beskyttelse): Unngå bevegelser og belastning som forverrer smerten de første dagene.
• Elevation (heving): Hev benet for å dempe eventuell hevelse.
• Avoid anti-inflammatories (unngå betennelsesdempende medisiner i starten): Kroppens egen betennelsesprosess er viktig for heling.
• Compression (kompresjon): Bruk elastisk bandasje for støtte og kontroll av hevelse.
• Education (kunnskap): Lær hva som er trygt å gjøre, og hva som bør unngås.

Rehabiliteringsfase – LOVE

• Load (belastning): Begynn gradvis å belaste kneet så snart det er mulig uten store smerter.
• Optimism (optimisme): Tro på bedring. Psykologiske faktorer har stor betydning for resultatet.
• Vascularisation (sirkulasjon): Lett aktivitet som sykling eller gange fremmer blodsirkulasjon og heling.
• Exercise (trening): Styrke- og stabiliseringsøvelser for lår- og hoftemuskulatur gir best effekt på lang sikt.

Når bør man vurdere operasjon? (indikasjoner)

De fleste akutte meniskskader forsøkes først behandlet konservativt (hvile, avlastning, opptrening), unntatt ved spesifikke situasjoner:

• Låst kne (kne som ikke lar seg strekke helt ut, typisk pga. en meniskflik som kiler seg fast).
• Store ustabile rifter (særlig «bucket-handle»/bøttehank-ruptur) hos unge pasienter.
• Vedvarende mekaniske symptomer (kneet henger seg opp, klikker eller gir seg etter flere uker med konservativ behandling).
• Smerter og funksjonsnedsettelse som ikke lar seg håndtere på annen måte.
• Hos idrettsutøvere eller fysisk aktive unge, der en reparasjon kan gjenopprette funksjon og forebygge senere skade.

Tidsramme

• Akutt kirurgi er kun indisert ved låst kne (vanligst ved stor flik eller bøttehank-rift). Dette bør gjøres innen få dager til et par uker, da sjansen for å bevare og sy menisken er best tidlig.
• Subakutt operasjon (uker-måneder) vurderes ved vedvarende mekaniske symptomer og funn av reparerbar skade på MR.
• Planlagt operasjon (ikke akutt) kan være aktuelt dersom konservativ behandling i 4–6 uker ikke gir bedring, spesielt hos yngre med klare symptomer og objektive funn.

Viktig å merke seg

• Hos eldre pasienter med degenerative meniskskader er indikasjonen for operasjon svakere; her anbefales nesten alltid konservativ behandling først.
• Målet er å bevare menisken så langt som mulig (meniskreseksjon gir økt risiko for senere artrose). Derfor prøver man å sy/rekonstruere fremfor å fjerne.

Oppsummering

• Menisken er kneets støtdemper og stabilisator.
• Akutte skader oppstår ofte ved vridninger, mens degenerative skader utvikles gradvis.
• Vanlige symptomer er smerte, stivhet, hevelse og låsning.
• MR er den beste metoden for å påvise skade.
• De fleste skader behandles med PEACE & LOVE, trening og oppfølging – ikke operasjon.
• Degenerative skader kan henge sammen med artrose, men riktig trening og tilpasning kan redusere plager og bremse utviklingen.