Lyskestrekk, også kalt adduktorruptur, er en skade i musklene på innsiden av låret. Den kan være delvis (partiell ruptur) eller fullstendig (total ruptur). Skaden rammer oftest idrettsutøvere, men kan også oppstå hos andre i forbindelse med brå bevegelser, tung belastning eller uvanlig aktivitet.

Anatomi – hva er adduktormusklene?

Adduktormusklene er en muskelgruppe på innsiden av låret som fester seg fra bekkenet (skambeinet) og ned til lårbenet. De viktigste musklene er:

• Adductor longus
• Adductor brevis
• Adductor magnus
• Gracilis
• Pectineus

Hovedoppgaven til adduktorene er å føre benet innover mot kroppens midtlinje (adduksjon). De stabiliserer også bekkenet og spiller en sentral rolle i bevegelser som løping, spark, vendinger og plutselige retningsendringer.

Når disse musklene blir utsatt for for stor belastning, kan det oppstå en strekk (partiell ruptur) eller i sjeldne tilfeller en total avrivning (total ruptur).

 

Årsaker til lyskestrekk

De vanligste årsakene til lyskestrekk er:

• Idrett med raske retningsendringer – fotball, ishockey, håndball og kampsport er typiske eksempler.
• Brå belastning uten oppvarming – plutselig spark, hopp eller vending.
• Overbelastning over tid – gjentatte små strekk kan svekke musklene og gjøre dem mer utsatt for skade.
• Ubalanse i muskulaturen – hvis adduktorene er svakere enn andre muskelgrupper (f.eks. setemuskler eller quadriceps).
• Dårlig bevegelighet – stramme hofter eller lårmuskler kan gi økt risiko.
• Direkte traume – sjeldnere kan slag eller fall føre til ruptur.

 

Symptomer på lyskestrekk

Symptombildet varierer avhengig av om det er en partiell eller total ruptur:

Ved partiell ruptur (vanligst):

• Plutselig, skarp smerte i lysken eller på innsiden av låret.
• Smerten forverres ved løping, spark eller når benet føres innover.
• Ømhet ved trykk over muskulaturen.
• Stivhet og redusert bevegelighet.
• Mulig lett hevelse eller blåmerker.

Ved total ruptur (sjeldent):

• Kraftig, akutt smerte i lysken.
• Hørbar eller merkbar «smell» i skademomentet.
• Betydelig svekket kraft – vanskelig å klemme bena sammen.
• Stor hevelse og blåmerker.
• Noen ganger kan muskelfestet kjennes løsnet.

 

Diagnose – hvordan stilles den?

Diagnosen stilles som regel med en kombinasjon av:

1. Sykehistorie – når og hvordan skaden oppstod, hvilke symptomer som er til stede.
2. Klinisk undersøkelse – testing av muskelstyrke, smerteprovokasjon og bevegelighet.
3. ….og iblant brukes også bildediagnostikk i tillegg:
   • Ultralyd kan vise omfanget av skaden.
   • MR kan være aktuelt ved mistanke om større ruptur eller ved uklare funn.

Ved en total ruptur er det ekstra viktig med rask diagnostikk, siden dette kan kreve annen behandling enn en vanlig strekk.

 

Varighet og prognose

Skadens alvorlighetsgrad avgjør hvor lenge det tar å bli bra:

• Mild strekk (grad 1): 1–2 uker.
• Moderat skade (grad 2, partiell ruptur): 3–6 uker.
• Alvorlig skade (grad 3, total ruptur): 8–12 uker eller lengre, eventuelt kirurgi.

En vanlig feil er å starte for tidlig med full belastning. Det kan forsinke helingen eller gi tilbakefall.

Muskel- kontra seneskade

Det er viktig å skille mellom skader i selve muskelvevet og skader som involverer senefestet:

• Muskelskader har som regel bedre blodtilførsel, og dermed raskere tilheling. De fleste blir bra i løpet av 2–6 uker, avhengig av skadegrad.
• Seneskader (nær festet på skambeinet) bruker ofte betydelig lengre tid. Senene har dårligere blodforsyning, og helingen kan ta flere måneder. Ved større avrivninger fra senefestet kan kirurgi være nødvendig.

Dette er en av grunnene til at det er viktig med grundig undersøkelse og eventuelt MR/ultralyd, slik at riktig prognose og behandlingsplan kan settes opp.

 

Behandling av lyskestrekk hos naprapat

Behandling avhenger av om skaden er partiell eller total, men de viktigste prinsippene gjelder for begge.

I dag anbefales PEACE & LOVE-modellen for bløtdelsskader. Den kombinerer tidlig beskyttelse med gradvis opptrening og en helhetlig tilnærming til rehabilitering.

Akuttfase – PEACE

De første dagene etter skaden bør du følge disse rådene:

• P – Protection (beskyttelse): Unngå smertefulle bevegelser og aktivitet de første 1–3 dagene. Helt ro er ikke nødvendig, men kroppen trenger å beskyttes.
• E – Elevation (heving): Hev benet når du hviler for å redusere hevelse.
• A – Avoid anti-inflammatories (unngå betennelsesdempende medisiner): Smertestillende som paracetamol kan brukes, men unngå rutinemessig bruk av NSAIDs (f.eks. ibuprofen). De kan bremse kroppens naturlige reparasjonsprosess.
• C – Compression (kompresjon): Elastisk bandasje eller kompresjonstøy kan redusere hevelse og gi støtte.
• E – Education (veiledning): Riktig informasjon og råd fra fagpersoner gjør deg trygg på hva du kan og ikke kan gjøre.

Hvorfor anbefales ikke is lenger?

Tidligere ble is brukt som standard i akuttfasen. Nyere forskning viser at kulde kan dempe smerte midlertidig, men samtidig hemme kroppens naturlige betennelsesreaksjon, som er en viktig del av tilhelingsprosessen. Derfor frarådes rutinemessig bruk av is i dag, med mindre det brukes kortvarig kun for smertelindring.

 

Rehabiliteringsfase – LOVE

Når de første dagene har gått, handler det om å aktivt bygge deg opp igjen:

• L – Load (belastning): Start tidlig med lette, smertefrie aktiviteter. Belastningen økes gradvis etter hvert som muskulaturen tåler mer.
• O – Optimism (optimisme): Positiv innstilling og tro på bedring har dokumentert effekt på rehabilitering.
• V – Vascularisation (sirkulasjon): Lett trening som sykling eller gange øker blodgjennomstrømning og støtter helingen.
• E – Exercise (trening): Spesifikke øvelser for adduktorer, hofte og kjernemuskulatur er avgjørende for å gjenvinne styrke og redusere risikoen for tilbakefall. Dette bør tilpasses av naprapaten.

I tillegg vil naprapaten som regel også behandle relevante stivheter i ryggrad, bekken og hofteledd, samt spenninger i relevant muskulatur – for å legge til rette for optimal funksjon og sirkulasjon. Fokuserte trykkbølger kan stimulere tilheling, samt redusere arrvev.

Ved total ruptur

Hvis muskelen eller senefestet løsner helt, kan kirurgi være nødvendig. Dette er sjeldent, men vurderes i samråd med ortoped.

 

Forebygging av lyskestrekk

For å redusere risikoen for nye skader anbefales:

• God oppvarming før trening og kamp.
• Styrketrening av adduktorer og hofte-stabilisatorer.
• Mobilitetstrening for hofte og lår.
• Gradvis opptrapping av belastning ved økt treningsmengde.
• God teknikk ved spark og vendinger.

Et kjent forebyggende program er bl.a. Copenhagen Adductor-øvelsen, som har dokumentert effekt på å redusere risikoen for lyskeskader.

 

Oppsummering

• Lyskestrekk (adduktorruptur) er en skade i musklene på innsiden av låret.
• Den kan være partiell (delvis) eller total (fullstendig).
• Symptomer er smerte, ømhet og redusert kraft.
• Diagnose stilles med sykehistorie, klinisk undersøkelse og eventuelt MR/ultralyd.
• Behandlingen følger PEACE & LOVE-modellen – beskyttelse i starten, deretter gradvis opptrening.
• Is anbefales ikke lenger som standard, da det kan forsinke helingen.
• Prognosen er som regel god, men varigheten varierer fra 1–12 uker avhengig av skadegrad.

Har du fått en lyskestrekk? Ta kontakt så hjelper vi deg med undersøkelse, naprapatbehandling og rehabilitering!  Rask og målrettet opptrening gir kortere vei tilbake – og reduserer risikoen for tilbakefall.