Leggsmerter er en svært vanlig plage som kan ramme mennesker i alle aldre. Smertene kan oppstå akutt – for eksempel etter en skade eller plutselig belastning – eller utvikle seg gradvis over tid. For noen er plagene kortvarige og ufarlige, mens de hos andre kan være et tegn på en mer alvorlig tilstand som krever rask legeoppfølging.

Anatomi og funksjon i leggen

Leggen er området mellom kne og ankel. Her finner vi:

• Skjelettet: Skinnebeinet (tibia) på innsiden og leggbeinet (fibula) på utsiden.
• Muskler: De fremre musklene (løfter foten), bakre musklene (bl.a. den store tykkleggsmuskelen som gjør at vi kan gå på tå), og musklene på siden som stabiliserer ankelen.
• Blodårer og nerver: Store blodårer (arterier og vener) som fører blod til og fra foten, samt nerver som gir følelse og styrer bevegelse.
• Sener og bindevev: Holder muskler og knokler sammen, gir stabilitet og overfører kraft.

Leggen er altså en kompleks struktur som både skal bære kroppsvekten, bidra til gange og løping, og sikre sirkulasjon til underben og fot.

 

Akutte og langvarige leggsmerter

Akutte smerter

Akutte smerter oppstår plutselig, ofte i forbindelse med en skade, en uvant belastning eller en underliggende tilstand som plutselig gir symptomer. Eksempler kan være:

• Forstuing eller muskelskade
• Akutt betennelse i en muskel eller sene
• Blodpropp i venesystemet (dyp venetrombose)
• Blodpropp i arteriesystemet (arteriell trombose)
• Akutt kompartmentsyndrom (økt trykk i muskelloggene som kan true blodforsyning og nervefunksjon)

Langvarige smerter

Langvarige eller kroniske leggsmerter utvikler seg gjerne over uker eller måneder. De kan skyldes gjentatt belastning, slitasje eller underliggende sykdom. Eksempler er:

• Belastningsskader hos idrettsutøvere (stressfrakturer, beinhinnebetennelse)
• Slitasje i rygg eller hofte som gir refererte smerter til leggen
• Kronisk venøs insuffisiens (nedsatt tilbakestrøm av blod fra beina)
• Nerveirritasjon fra rygg eller bekken

 

Årsaker til leggsmerter

Det finnes mange mulige årsaker, og ofte er det flere faktorer som spiller sammen.

1. Muskler og sener

• Muskelskade (strekk eller ruptur): Oppstår ofte under idrett eller tung aktivitet. Gir akutt, stikkende smerte og ofte hevelse.
• Beinhinnebetennelse (medialt tibialt stressyndrom): Vanlig hos løpere. Gir murrende smerte langs innsiden av skinnebeinet.
• Seneplager (tendinitt eller tendinopati): Overbelastning av akillessenen eller andre senefester.

2. Skjelett og ledd

• Stressfraktur: Små sprekker i beinet etter gjentatt belastning. Gir gradvis økende smerte som ofte blir verre ved aktivitet.
• Artrose eller leddplager i kne eller ankel: Kan gi smerter som oppleves nedover leggen.

3. Blodårer

• Dyp venetrombose (DVT): Blodpropp i en dyp vene. Kan gi smerte, hevelse, rødhet og varme i leggen. Dette krever rask legevurdering.
• Arteriell trombose: En blodpropp i en pulsåre (arterie) som blokkerer blodtilførselen til leggen og foten. Gir akutte, sterke smerter, blek og kald hud, og nedsatt eller fraværende puls i foten. Dette er en akutt og alvorlig tilstand som krever umiddelbar behandling.
• Kronisk venøs insuffisiens: Dårlig tilbakestrømning av blod kan gi tyngdefornemmelse, hevelse og smerte som blir verre utover dagen.
• Arteriell sirkulasjonssvikt (claudicatio): Dårlig blodtilførsel til beina, gir smerte ved gange som avtar ved hvile.

4. Nerver og rygg

• Isjias eller nerverotsmerter: Trykk på nerver i rygg kan gi utstrålende smerter ned i leggen.
• Nerveirritasjon lokalt: For eksempel ved trykk eller skade i leggen.

5. Sjeldne, men alvorlige tilstander

• Akutt kompartmentsyndrom: Oppstår når trykket i en muskelgruppe øker så mye at blodtilførsel og nervefunksjon trues. Dette kan oppstå etter skade, brudd eller hard trening. Symptomer er sterke smerter, nummenhet og stram, hard muskulatur. Dette er en akutt situasjon som krever rask behandling.
• Infeksjoner: Bakterielle infeksjoner i hud eller dypere vev kan gi smerter, varme, rødhet og feber.

 

Symptomer – hva skal du se etter?

• Lokale smerter: Murrende, stikkende, brennende eller trykkende.
• Hevelse: Kan tyde på skade, betennelse eller blodpropp.
• Rødhet og varme: Kan være infeksjon, betennelse eller venetrombose.
• Blek, kald hud og manglende puls: Kan tyde på arteriell trombose og krever øyeblikkelig hjelp.
• Nummenhet eller prikking: Tegn på nervepåvirkning.
• Smerter som endrer seg med aktivitet: Bedre i hvile men verre ved belastning kan tyde på belastningsskade eller sirkulasjonsproblem.
• Akutt og kraftig smerte: Kan være alvorlig – særlig dersom leggen blir hoven, hard eller kald.

 

Differensialdiagnoser (andre mulige forklaringer)

Fordi mange tilstander kan gi leggsmerter, er det viktig å skille dem fra hverandre:

• Muskelskade vs. stressfraktur: Liknende symptomer, men ulik behandling.
• Beinhinnebetennelse vs. venøs insuffisiens: Begge kan gi murring, men årsaken er forskjellig.
• Trombose i vene vs. arteriell trombose: Venetrombose gir typisk hoven, rød og varm legg, mens arteriell trombose gir blek, kald og smertefull legg med nedsatt puls.
• Trombose vs. infeksjon: Begge kan gi smerte, rødhet og hevelse.
• Referert smerte fra rygg eller hofte: Ofte ledsaget av ryggplager eller smerte ved visse bevegelser.

 

Når leggen ikke er årsaken:

Ikke alle smerter som kjennes i leggen har sin opprinnelse der. Noen ganger er årsaken andre steder i kroppen:

• Rygg (isjias, nerverotsaffeksjon) – smerter kan stråle ned i leggen, ofte med nummenhet eller prikking.
• Hofte- eller kneledd – slitasje eller skade kan gi smerter som oppleves lenger ned i beinet.
• Karsykdom i bekken eller lår – dårlig blodtilførsel kan gi leggplager ved aktivitet.

 

Når bør du kontakte lege?

Søk raskt lege hvis du opplever:

• Plutselig hevelse, rødhet og smerte i leggen (mistanke om venetrombose).
• Plutselige, sterke smerter med blek og kald fot (mistanke om arteriell trombose).
• Sterke smerter etter skade, særlig hvis leggen blir hard og hoven (kompartmentsyndrom).
• Vedvarende smerter som ikke bedres med hvile og enkle tiltak.
• Nummenhet eller kraftsvikt.
• Feber og smerter sammen med rødhet i huden (infeksjon).

 

Varighet og prognose

• Akutte skader (muskelskade, strekk): Ofte 1–6 uker avhengig av alvorlighetsgrad.
• Beinhinnebetennelse og belastningsplager: Kan ta måneder å komme over, men blir vanligvis bra med riktig behandling og tilpasning av aktivitet.
• Stressfraktur: Ofte 6–12 uker med avlastning.
• Dyp venetrombose: Krever medisinsk behandling, men prognosen er god dersom det oppdages tidlig.
• Arteriell trombose: Prognosen avhenger av hvor raskt blodtilførselen gjenopprettes. Ubehandlet kan det føre til varige skader på muskulatur og nerver, i verste fall amputasjon.
• Kompartmentsyndrom: Rask kirurgisk behandling er avgjørende – prognosen avhenger av hvor tidlig inngrepet gjøres.
• Kroniske tilstander (venøs insuffisiens, artrose): Kan ikke alltid kureres, men plager kan lindres med livsstilstiltak og behandling.

 

Prognose og forebygging

De fleste leggsmerter er ufarlige og går over med hvile, tilpasset trening og eventuelt enkel behandling. Viktige tiltak for å forebygge og bedre prognosen er:

• Tilpass treningsmengde og intensitet
• Bruk gode sko
• Sørg for tilstrekkelig oppvarming og uttøyning
• Hold en sunn vekt og vær fysisk aktiv
• Ved kjente risikofaktorer for blodpropp (venøs eller arteriell): følg legens råd, ta medisiner som foreskrevet, og vær oppmerksom på symptomer

 

Oppsummering

Leggsmerter kan ha mange ulike årsaker – fra helt ufarlige belastningsplager til akutte, alvorlige tilstander som krever rask behandling. En grundig vurdering av symptomer, varighet og utløsende faktorer er viktig for å finne riktig årsak.

Ønsker du vurdering av naprapat? Kontakt Fredrikstad Rygg- og Leddsenter i dag!