Mann med smerter i ryggen

Man skiller mellom akutte (opp til seks ukers varighet), subakutte (6-12 ukers varighet) og langvarige ryggplager (mer enn 3 mnd). Ved langvarige plager, er det ofte fler mekanismer som spiller inn enn ved akutte smerter – og må ofte også behandles deretter. Alle strukturer i ryggen kan gi så vel langvarige som akutte plager. Vi skal omtale noen vesentlige faktorer for langvarige smerter her:

En ting som er av stor betydning (som i alle smerter) er nervesystemet. Nervesystemet skal egentlig beskytte kroppen gjennom at man kjenner smerte når kroppen blir utsatt for noe som er skadelig – eller at hjernen tror det kan være skadelig for oss. Legger vi hånden på en varm kokeplate, er det en fordel at vi kjenner smerte og kan trekke til oss hånden før større skade skjer. Ryker man ett leddbånd i ankelen, er det en fordel at det gjør vondt de første dagene slik at vi får avlastet leddbåndet initialt. I denne fasen ser vi at nervesystemet øker følsomheten sin og sørger for at vi kjenner mer smerte enn vi egentlig hadde trengt – for å sikre at vi får avlastet. Deretter vet vi at etter et par dager, er det en stor fordel å belaste ankelen gradvis mer og mer innenfor rimelighetens grenser for å stimulere tilheling og øke blodsirkulasjonen.

Etter hvert gror leddbåndet sammen igjen; skaden har leget og leddbåndet tåler på nytt belastning når det skal stabilisere ankelen. Det tar noen uker før leddbåndet er sterkt nok. Til tross for dette, er det i mange tilfeller slik at smertene fortsatt er der – selv om skaden har leget seg. Og det skyldes veldig ofte at den økte følsomheten i nervesystemet ikke går tilbake til normalnivå automatisk. Nervesystemet er da «programmert» til å produsere smertesignaler selv om skaden er leget. SLIK ER DET OGSÅ MED RYGGEN DIN!

Selv om det som opprinnelig ga smerter i akuttfasen, f.eks. en prolaps, leges og forsvinner – kan smertene altså sitte igjen pga den økte følsomheten i nervesystemet.

Videre vet vi at enkelte muskler som skal hjelpe med stabilitet og muskelkontroll rundt ryggsøylen «stenges av» ved smerter i ryggen. Dette gjør at andre muskler må jobbe en del hardere enn de kanskje er designet for og har kapasitet til. På den måten vil også kompensatoriske spenninger iblant kunne utvikles til andre (muskel-)smerter enn det som startet symptomene.

Studier viser også at de med smerter ett år etter de fikk en prolaps, har tegn på en lavgradig systemisk betennelse.

Ryggsmerter er ikke psykisk, men vi vet at langvarige ryggplager påvirker oss mentalt. Man blir lettere sliten, får ofte redusert humør og dårligere søvn. Videre påvirker smertene lett vårt sosiale liv. Problemer på jobb eller hjemme, vil kunne øke følsomheten i nervesystemet og dermed forsterke symptomene. Det samme vil negative tanker om situasjonen («ingen ting hjelper», «jeg blir aldri bra», «er det farlig?*»….) og tidligere tilfeller med langvarige plager. Man får mindre overskudd og kroppen tåler derfor enda mindre, man får lett bevegelsesfrykt (kan alene doble smerteintensiteten!) og dette leder igjen da ofte til mer inaktivitet. Med dårligere sirkulasjon og kapasitet, samt mer smerter som resultat. Man havner altså lett i en vond sirkel og multimodal behandling anbefales for å guide kroppen tilbake til normal funksjon.

Konsultasjon hos naprapat:

Etter en grundig undersøkelse av muskler, ledd og nervesystem kombinert med din sykehistorie og gjennomgang av eventuelle tidligere undersøkelser og behandlinger, påbegynnes tiltak. I tillegg til påvirkete strukturer, avgjør også varighet og graden av følsomhet i nervesystemet litt hvilke teknikker som benyttes – og ikke minst med hvilken intensitet. Muskel- og leddteknikker kombineres ofte med styrke- og muskelkontrolltrening bl.a. i slynger. Informasjon og «opplæring» i tilstanden kan også være nyttig. Naprapati betyr «korrigere årsak til lidelse» – og mange kan ha god effekt av å kombinere naprapati og trening med kognitiv terapi dersom det f.eks. finnes en del stressfaktorer i livet som kan tenkes å påvirke smertene. Eller kanskje det hele løses gjennom at du endrer ergonomien på kontoret, endrer kosthold og/eller slutter å røyke? Mange benytter seg også av medisinsk akupunktur som behandling ved langvarige ryggsmerter. Trening er ofte viktig da smertene har vart over seks uker.

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

Fysisk aktivitet, pusteøvelser, trening og å tenke positivt er nøkkelord for å komme ut av den onde sirkelen. Negativitet, bevegelsesfrykt og inaktivitet sørger for at smertene gjerne vedvarer lenger.
Les mer om hva du selv kan gjøre her!

Behøver du hjelp med ryggsmertene? Kontakt oss i dag.

*som regel liten sannsynlighet for at ryggplagene er farlige – kun 5% med ryggsmerter skyldes underforliggende sykdom, og 1% skyldes mulig (ikke sikkert) alvorlig sykdom.