Hva er en labrumskade i skulderen?
Labrum er en fibrøs bruskring som omgir glenoiden (skulderleddets sokkel/kule), og bidrar til stabilitet og dypde. Skader på denne strukturen omtales ofte som SLAP-lesjoner (Superior Labrum Anterior to Posterior), Bankart-lesjoner (nedre fremre labrum), eller GLAD-lesjoner (glenolabral articular disruption).
SLAP-lesjoner er vanlige ved skade av labrum og kan oppstå både akutt og degenerativt. Bankart-lesjoner gjelder fremre-nedre rift ofte ved skulderluksasjon, og GLAD-lesjoner involverer samtidig bruskskade. Alle typer reduserer labrumsintegritet og kompromitterer skuldens statiske og dynamiske stabilitet.
Årsak og etiologi
Mekanismer
SLAP-lesjoner oppstår typisk ved kraftig ekstern rotasjon i abduksjon – for eksempel ved kasting, fall eller tunge løft. Idrett med armbevegelser over hodet og repeterende trekkbelastning er vanlige bakgrunner.
Bankart-lesjoner følger ofte fremre skulderluksasjon. Slike skader reduserer glenoidkanten med opptil 80 %, og labrum går nesten alltid i stykker ved første luksasjon.
GLAD-lesjoner forårsakes ofte av fall på utstrakt arm med adduksjon, og innebærer både bruskskade og labrumrift.
Predisponerende faktorer
Metaanalyser viser at yngre, fysisk aktive menn, spesielt idrettsutøvere i kasting og «over-hodet‑aktiviteter», har høyere risiko for SLAP-lesjoner. Risiko øker også med arbeidsbelastning hos mellomaldrende manuelle arbeidere.
Det finnes også høy forekomst av asymptomatiske labrumrifter ved MR, spesielt hos eldre – som viser at struktur og symptombilde ikke alltid korrelerer.
Forekomst og demografi
SLAP-lesjoner finnes hos opptil ca. 26 % av pasienter som får artroskopi for skulderproblemer. Studier fra USA viser en insidens på ca. 3,2–3,35 per 1000 personer per år blant militært personell.
Kjønnsforskjeller
Menn – særlig unge og fysisk aktive – har høyere risiko for både SLAP og Bankart-lesjoner. Data tyder på lavere insidens hos kvinner, spesielt ved Bankart-type, men forskjellene varierer med aktivitetsnivå og eksponering.
Aldersforskjeller
- Yngre voksne (20–30 år): utsatt for akutt traumatiske SLAP og Bankart-lesjoner.
- Mellomaldrende (40–60 år): mer degenerative SLAP-lesjoner, ofte type I og II, inkludert bicepsankerslitasje og slitasjeendringer.
- Eldre (> 60 år): høy forekomst av asymptomatiske labrumrifter. Strukturendringer kan være aldersrelaterte og ikke nødvendigvis smertefulle
Symptomer og klinisk bilde
Typiske symptomer inkluderer:
- Dyp, diffus skuldersmerte, ofte i fremre eller overlegen del.
- Følelse av instabilitet, “giving way” eller gjentatte subluksasjoner.
- Låsninger, låsing, catching eller cresting ved spesifikke bevegelser.
- Nattlige smerter og vansker med hvileposisjoner.
SLAP-skader gir ofte svakhet i overhead-bevegelser og smerte ved supinasjon og bicepsbelastning. Bankart- og GLAD-lesjoner gir mer uttalt ustabilitet og mulig glenoid-bone loss risiko ved gjentatte luksasjoner.
.
Utredning og diagnostikk
- Anamnese og klinisk testing: Kombinasjon av flere spesialtester gir bedre diagnostisk presisjon.
- MR eller MR‑artrografi: MR‑arthrogram har høyest sensitivitet og spesifisitet for labrumskader, også ved kronisk instabilitet.
Behandling
Konservativ behandling
- Rehabiliteringstrening – fokus på styrking av rotatorcuff og skulderbladsmuskler, stabiliseringstrening og mobilitet.
- Tidlig mobilisering og gradvis trening for å unngå stivhet og bevare funksjon.
- Behandling for å optimalisere funksjonen i støttende muskler og ledd.
Operativ behandling
- Kirurgi vurderes ved vedvarende plager
- Studie med 10‑års oppfølging ved 270° labrum‑rupturer viser svært gode kliniske resultater og lav gjentakelsesrate
- Valg av kirurgi vurderes individuelt, ut fra alder, aktivitetsnivå, skadeomfang og pasientens mål.
Livsstil for å forebygge labrumskader
- Treningsvaner: Unngå overbelastning med repeterende aktiviteter over hodehøyde uten hvile – men det er viktig med trening!
- Forebyggende styrkeprogram: Bevegelsesutslag, rotatorcuff‑styrke og skuderbladskontroll er sentralt.
- Ergonomi og arbeidsbelastning: Tilpass hvile og belastning.
- Tobakk og generell helsetilstand: Røyking og systemisk inflammasjon kan svekke vev og tilheling, også i skulderapparatet.
