kneplager

Kneartrose (gonartrose) er en lidelse som rammer veldig mange, og vi ser at så mange som 30% av av aldersgruppen 60-70 år har artrose, og man ser en kraftig økning i påviste tilfeller fra 50-års alder. Artrose er som nevnt på hovedsiden her, en leddlidelse som rammer mange. Så mange som 8% har plager i ett eller flere ledd fra artrose (og langt flere har tilstanden). Artrose kalles av mange «slitasjegikt». Slitasjegikt er dog et upresist begrep ettersom det ikke nødvendigvis slik at noe er «slitt ut». Leddsvikt er et bedre begrep på å beskrive hva sykdommen artrose er. Nyere forskning viser at artrose rammer hele leddet, ikke bare brusk: Knoklene, leddbånd, menisker, leddvæske, leddkapsel og muskler/sener involveres også i tillegg til brusken. Faktisk er det slik at en såkalt «degenerativ meniskskade» («slitt menisk») ofte er det første tegn på artrose i kneet, og ikke en isolert meniskirritasjon.

Diagnosen artrose i kne stilles ofte på røntgen, men man kan også stille diagnosen basert på andre funn/tester og annen informasjon. Det kan faktisk gå 10-15 år fra man kjenner første symptom til det kan sees på røntgen, og man kan ha artrose på røntgen uten å ha plager fra det.

Det første merkbare tegnet er ofte smerte ved belastning av kneleddet. Ofte vil det smerte ved gang i trapper (spesielt nedover), opp/ned av stoler osv. Mange blir stive i kneet og klarer ikke strekke fullt ut, eller bøye helt som å sette seg på huk. Mange er stivest på morgenen og en del plages av en følelse av at man ikke har kontroll på leddet – at det vil svikte ved belastning. Ved langt fremskredet artrose får mange også verk i hvile og nattsmerter som er sterke nok til å skape søvnforstyrrelser. Smertene er generelt ofte beskrevet som dype, verkende og litt diffuse. Knirkelyder fra kneet er vanlig ved artrose.

Risikofaktorer for utvikling av kneartrose som ikke kan påvirkes er arv/gener, kjønn og økt alder. Ca. halvparten av artrosetilfellene skyldes arv. Artrose er generelt mest vanlig hos kvinner, mens akkurat kneartrose er vanligere hos menn. Av risikofaktorer for utvikling av kneartrose som kan påvirkes, finner vi bl.a. inaktivitet, muskelsvakhet og tidligere skader. I en svensk rapport fra 2016, der man har studert arbeidsmiljøets påvirkning på sykdommen, har man funnet at ulike typer belastninger i arbeidet øker risiko for utvikling av artrose: Løfting og bæring, knestående, fysisk tøff jobb, mye gåing, står mye, går i trapper/stiger er alle faktorer som har vist seg å øke risiko for utvikling artrose dersom det er mye av dette på jobben. Har man sittende arbeid derimot, reduseres denne risikoen.

Konsultasjon hos naprapat.

Utover vår artroseskole, Artrosehjelpen, der trening kombineres med undervisning om artrose, smerter og hjelpemidler, tilbyr FRL også naprapati. Behandlingen utføres uavhengig av artrosekurset, men kan gjerne kombineres. Ved stivhet i kneet, brukes ofte mobiliseringsteknikker. Muskulære teknikker som bl.a. triggerpunktsbehandling, tøyninger og/eller nåler er vanlige innslag. Trykkbølgebehandling/laser kan også benyttes. Funksjonen i rygg, hoft, ankel/fot evalueres og behandles eventuelt også for stimuli av nervesystem og bedre forutsetning for optimal funksjon. Om f.eks. ankelen ikke kan bøyes skikkelig, vil kneet måtte ta større belastning når du går i trapper. Likeledes vil en del av smertene kunne være utstrålende smerter fra rygg og/eller hoft. Målet er at du så tidlig som mulig kan gjennomføre treningen som er så viktig for at du skal fungere best mulig.

Hva kan du gjøre selv for å forebygge plager?

Har man fått artrose, har man det på livstid. Men man kan gjøre mye for å bli kvitt eller lindre plagene. Generell fysisk aktivitet, spesifikk trening av kne og endring av ulike livsstilsfaktorer kan bidra til vesentlig smertelindring – eller forebygge at sykdommen rammer deg. Lær mer om dette på vår artroseskole!!