Hjernerystelser er en type traumatisk hjerneskade som kan oppstå etter en kraftig påvirkning mot hodet, for eksempel ved fall, sportsulykker eller trafikkulykker. Man trenger ikke besvime for at det skal være en hjernerystelse – og man trenger faktisk ikke slå hodet i det hele tatt: Ved en nakkesleng vil man kunne skape en strekkpåvirkning av nervebanene i hjernestamme/hjerne som skaper forandringene i en hjernerystelse. Skadene involverer komplekse fysiologiske prosesser, og de kan variere fra milde til mer alvorlige former. Vi må understreke at i akuttfase er det viktig å utelukke alvorlig skade som f.eks. hjerneblødning og bruddskader – og at det er viktig å oppsøke kompetent personell så tidlig som mulig. Glasgow Coma Scale, SCAT6 og personens holdning er verktøy man kan bruke akuttfasen for å vurdere grad av skade – sammen med grundig nevrologisk undersøkelse. Har en idrettsutøver fått en smell mot hodet, skal terskelen være lav for å avbryte idrettssaktiviteten. Har utøveren symptomer (selv om det kun er mildt og kun ett eneste symptom), skal man anta at man har fått en hjernerystelse – og altså ikke spille videre. Det er også viktig at man unngår ny smell mot hodet før man er helt restituert. Om man får en ny smell mot hodet mens hjernen fortsatt er i såkalt energikrise («second impact syndrome»), vil den nye smellen oppleves som en mye større skade enn kraften av den nye smellen skulle tilsi. Vær OBS på at symptomfrihet ikke nødvendigvis er noen garanti på at man har restituert seg helt!
I denne artikkelen fokuserer vi mest på de langvarige plagene fra hjernerystelse – i praksis fra ti dager og senere enn ulykken.
Skademekanisme
Hjernerystelser oppstår vanligvis når en ekstern kraft får hodet til å bevege seg raskt fremover, bakover eller sidelengs, noe som fører til akselerasjon og rotasjon av hjernen inni skallen. Denne raske bevegelsen fører til at hjernen kolliderer med innsiden av kraniet, noe som kan forårsake små skader på hjernevevet.
Rotasjonskrefter spiller en sentral rolle i hjernerystelser og er sterkt knyttet til mer alvorlige skader som DAI. Når hodet utsettes for plutselige rotasjoner, blir hjernens nervebaner strukket. Aksonene, som er ansvarlige for å sende signaler mellom ulike deler av hjernen, kan skades, noe som kan resultere i langvarige nevrologiske problemer.
Anatomi og Patofysiologi
Når en hjernerystelse inntreffer, skjer en rekke komplekse biokjemiske forandringer i hjernen. Primært resulterer påvirkningen i en ukontrollert frigjøring av neurotransmittere og ioneforstyrrelser, inkludert overskudd av kalsium og glutamat i hjernen. Denne ioniske ubalansen fører til en midlertidig forstyrrelse i normal hjernefunksjon og kan forårsake symptomer som hodepine, kvalme og kognitive forstyrrelser.
Skade på hvit substans i hjernen, er sentralt for langvarige symptomer. Det er viktig å merke seg at selv en tilsynelatende «mild» hjernerystelse kan føre til vedvarende symptomer og bør behandles med forsiktighet.
Akuttbehandling
Den umiddelbare behandlingen av hjernerystelse innebærer hovedsakelig hvile og observasjon. Etter et traume mot hodet bør pasienten overvåkes for symptomer som hodepine, forvirring, kvalme, oppkast, bevissthetstap eller nevrologiske utfall. Det anbefales ofte å avstå fra fysisk aktivitet de første 24-48 timene, da hjernen trenger tid til å stabilisere seg.
Ved mistanke om alvorlig skade, bør pasienten straks transporteres til sykehus for CT- eller MR-undersøkelse. Tidlig identifisering og håndtering av sekundære skader som blødninger er kritisk for prognosen.
Symptomer:
Avhengig av hvilke deler av hjernen som rammes, vil man kunne utvikle ulike typer symptomer. Vanlige symptomer er:
- Hodepine
- Trykk i hodet
- Nakkesmerter
- Kvalme, uvelhet, brekninger
- Svimmelhet
- Tåkesyn
- Balanseproblemer
- Lysfølsomhet
- Lydfølsomhet
- Følelse av at «det går tregt»
- Hjernetåke
- At noe «ikke føles rett»
- Konsentrasjonsvansker
- Hukommelsesproblemer
- Utmattelse, fatigue, lite energi
- Forvirring
- Døsighet
- Søvnproblemer
- Følelsesmessig ustabil
- Irritabel
- Trist
- Nervøsitet/angst
Ut i fra symptombildet, kan man dele hjernerystelser inn i syv undergrupper – om en person kan ha flere «ulike typer hjernerystelser» samtidig:
- Kognitiv påvirkning (konsentrasjon, hukommelse, logisk tenking/problemløsning påvirkes oft – men disse påvirkes også ofte av f.eks. smerter og hodepine)
- Okulomotorisk (øyemotorikk) påvirkning (Samsyn, raske og rolige øyebevegelser, se på skjerm og lysømfintlighet er alle faktorer som lett blir påvirket ved en hjernerystelse – og er derfor en naturlig del av både utredning og behandling av denne)
- Affektiv /følelsesmessig påvirkning (Depresjoner, angst, uro sees ofte)
- Nakkepåvirkning (kreftene som kreves for en hjernerystelse er mye større enn påvirkning på nakken. Mekanismene for hjernerystelse og nakkeskade er tilnærmet de samme. Etttersom hodet (heldigvis 😉 ) henger fast i nakken, så vet man at dersom man har fått en hjernerystelse, har man også fått nakkepåvirkning)
- Hodepine (Mange typer hodepine kan oppstå, men vanligst er nakkehodepine, spenningshodepine, migrene og posttraumatisk hopdepine)
- Autonom og hormonell påvirkning (Dysautonomi – hjernerystelsen kan lede til forandringer i hvordan det autonome nervesystemet fungerer og gi bl.a. økt puls, POTS, utfordringer med fysisk aktivitet. Man har videre sett at produksjon av bl.a. kjønnshormoner, tilvekstshormon og stresshormoner kan bli forstyrret av hjernerystelse)
- Vestibulær påvirkning (opptil 81% av alle med hjernerystelse har symptomer fra balanseorganene som svimmelhet og balanseproblematikk. Balanseorganene har utstrakt kommunikasjon med andre områder som øyemotorikkbanene, hjernestammen, lillehjernen, ryggmarg, hjernebarken samt perifere sensorer bl.a. fra nakken – og blir derfor også ofte sekundært påvirket.
Buffalo Tredemølletest
Buffalo tredemølletest er en veldokumentert metode som benyttes til å evaluere post-hjernerystelses symptomer. Denne testen utføres ofte for å vurdere treningsintoleranse etter hjernerystelse og gir et objektivt mål på hjerneheling. Ved gradvis økende belastning på en tredemølle, overvåkes pasientens symptomer og puls for å identifisere trygge treningsnivåer.
Studier viser at tidlig kontrollert aerob trening kan være gunstig for å forbedre hjernens evne til å helbrede seg selv, og Buffalo-testen har vist seg å være en sikker og effektiv måte å gjenoppta fysisk aktivitet etter hjernerystelse.
Rehabilitering
Rehabilitering etter hjernerystelse er et flerfaset behandlingsopplegg som omfatter både fysisk og kognitiv restitusjon. Forskningslitteraturen fremhever spesielt viktigheten av følgende (men er hos den enkelte styrt av funn gjennom grundig undersøkelse):
Vestibulær Rehabilitering
Vestibulære systemet, som er ansvarlig for kroppens balanse og romorientering, kan bli svekket etter en hjernerystelse. Vestibulær rehabilitering fokuserer på øvelser som bedrer balanse, koordinasjon og svimmelhet, og dette er en integrert del av mange rehabiliteringsprogrammer for personer med vedvarende symptomer.
En studie fra Schneider et al. (2014) viste at personer som fikk vestibulær rehabilitering, inkludert øye-hode koordinasjonsøvelser og balanseøvelser, rapporterte raskere symptomlindring enn de som kun fikk tradisjonell hvilebasert behandling.
Okulomotorisk Rehabilitering
Okulomotoriske funksjoner, som involverer øyebevegelsene og evnen til å fokusere, kan også bli påvirket etter hjernerystelse. Okulomotorisk rehabilitering omfatter øvelser som forbedrer øyebevegelseskontroll og synkronisering mellom øyne og hodebevegelser. Forskning viser at disse tiltakene kan redusere symptomer som dobbeltsyn, øyetretthet og hodepine etter hjernerystelse (Mucha et al., 2017).
Manuell behandling – en faktor som ofte oversees – og spesielt nakkebehandling er ofte av stor verdi ved hjernerystelse.
Gradvis tilbakeføring til aktivitet
Å vende tilbake til normale aktiviteter, spesielt sport, bør skje gradvis og under oppsyn av helsepersonell. Moderne retningslinjer fremhever betydningen av tidlig, men kontrollert fysisk aktivitet. En systematisk gjennomgang av Leddy et al. (2016) støtter at moderat aerob trening under nøye overvåkning kan fremskynde helingsprosessen uten å forverre symptomer.
Livsstil m.m.
Fokus på riktig kosthold, god søvnkvalitet- og mengde samt kognitive tiltak kan også være viktige.
Konklusjon
Hjernerystelser er komplekse skader som kan påvirke flere systemer i kroppen, og behandlingen bør være nøye tilpasset basert på symptomene og alvorlighetsgraden. Fra akuttbehandling og Buffalo tredemølletest til manuell behandling og vestibulær og okulomotorisk rehabilitering, har forskningen vist at en helhetlig tilnærming kan bidra til raskere og mer fullstendig restitusjon. Tidlig diagnose og målrettet behandling er avgjørende for å redusere risikoen for langvarige komplikasjoner.
Rehabilitering som kombinerer fysisk aktivitet, manuell behandling og vestibulære og okulomotoriske øvelser er et lovende område for fremtidig forskning og klinisk praksis, og gir håp for personer som lider av vedvarende hjernerystelsessymptomer.
Ta kontakt for utredning av dine plager! (Velg timetypen «Utredning svimmelhet» ved online booking)
