Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er en kronisk smertetilstand preget av utbredte, vedvarende smerter i muskler, sener, ledd og bindevev. Sykdommen gir oftest normale blodprøver og bildediagnostikk, men medfører betydelig nedsatt livskvalitet og funksjonsevne. Tilstanden rammer hovedsakelig kvinner, og forekomsten i Norge anslås til rundt 2–5 % av befolkningen.

Hvorfor gjør det vondt?

Fibromyalgi betyr egentlig «smerte i muskler og bindevev». Selv om det ikke finnes skade i vev eller organ, opplever kroppen smerte på grunn av økt følsomhet i nervesystemet, særlig i sentralnervesystemet. Studier viser endret smertebehandling i hjernen — det kalles «sentral sensibilisering». Forskere har funnet vedvarende aktivering av mikroglia (hjernens immunceller) som frigjør betennelsesfaktorer og øker smertesignaler.

Funksjonell MR-studier viser også ulik hjerneaktivitet og endret sammenkobling mellom smertesentre i hjernen hos personer med fibromyalgi. Disse områdene viser økt aktivering under smertestimuli, men også i hvile, noe som tyder på at hjernens smertenettverk er i en tilstand av konstant beredskap. Videre ser man endringer i balansen mellom hemmende og aktiverende signalstoffer, blant annet reduserte nivåer av serotonin og noradrenalin, som normalt virker smertedempende, samt økte nivåer av substans P, som fremmer smerteoverføring.

Personer med fibromyalgi ofte har strukturelle endringer i grå substans i hjernebarken – i områder som er  involvert i smerteopplevelse, emosjonell regulering og oppmerksomhet. Graden av endring i grå substans har i flere studier vist en korrelasjon med sykdomsvarighet og smertenivå. Det betyr at jo lenger en person har hatt fibromyalgi, desto tydeligere er endringene i hjernebarken. Dette kan tyde på at kronisk smerte over tid bidrar til nevroplastiske endringer. Noen studier antyder også at forandringene ikke nødvendigvis er permanente. Bedring etter behandling (for eksempel trening, medikamentell behandling eller kognitiv terapi) har i enkelte tilfeller vært assosiert med delvis normalisering av grå substans. Dette gir støtte til at hjernen er plastisk og kan tilpasse seg ved redusert belastning fra kronisk smerte.

Forstyrrelser i hjernens smertenettverk kan også forklare andre vanlige symptomer ved fibromyalgi, som søvnproblemer, kognitiv tåke (“fibrofog”) og utmattelse. Hjernen har vansker med å filtrere sensorisk informasjon og prioritere signaler, noe som gir en følelse av overstimulering og redusert kognitiv kapasitet. Disse endringene i CNS understøtter forståelsen av fibromyalgi som en nevrobiologisk sykdom, og gir grunnlag for behandlinger som ikke bare retter seg mot muskler og ledd, men også mot hjernens og ryggmargens regulering av smerte.

Årsaker og etiologi

Fibromyalgi har ukjent én årsak — man tenker i stedet biopsykososialt: genetikk, biologiske faktorer, traumer og psykologisk stress samvirker.

• Genetisk disposisjon: Mange med fibromyalgi har nære slektninger med samme tilstand. Gener som påvirker smerterespons kan spille inn, men forskning er ikke entydig.
• Biologiske mekanismer: Økt substant P, lavt veksthormon, mikroglia‑aktivering, sentral sensibilisering og endret funksjon i hjernens smertesentre er dokumentert.
• Psykososiale faktorer: Langvarig stress, traumer (sykdom, ulykke, skilsmisse) kan utløse tilstanden hos disponerte individer.

Forekomst

• Estimert 2–5 % i befolkningen har fibromyalgi.
• Blant voksne kvinner anslås forekomsten til 5–10 %.
• Cirka 90 % av de rammede er kvinner, ofte i aldersgruppen 20–60 år.
• Norge regnes blant land med høy forekomst.

Symptomer:

Smerter

• Utbredte, kroniske, verkende eller brennende smerter i muskler, sener og ledd i armer, ben, nakke, rygg, bekken — ofte på begge sider av kroppen.
• Symptomer kan forverres av fysisk belastning, stress, kulde og dårlig vær — mens varme ofte gir lindring.
• Ømme “tender points”: lett trykk på bestemte områder gir intens smerte.

Ikke-smerterelaterte plager

• Utmattelse/fatigue er vanlig og ofte invalidiserende.
• Søvnproblemer: overfladisk søvn, hyppige oppvåkninger og manglende følelse av å være uthvilt.
• Kognitive vansker som konsentrasjonsproblemer og hukommelsessvikt — ofte kalt «hjernetåke».
• Mage- og blæreplager, som IBS, hyppig vannlating, ubehag i blære.
• Depresjon og angst er vanlige følgetilstander.
• Økt sensitivitet for sanseinntrykk som lys, støy og kulde.

Søvnforstyrrelser og overlapp med CFS/ME

Ny forskning viser at søvnmønstre kan skille fibromyalgi fra kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME), ved at fibromyalgipasienter viser spesifikke endringer i søvnstadier og overgangsmønstre.

 

Undersøkelser og differensialdiagnoser

Utredning

• Diagnosen stilles klinisk, basert på symptomer og objektive funn gjennom legeundersøkelse.
• Blodprøver og bildediagnostikk er normale, men brukes for å utelukke andre sykdommer.
• Tidligere ble det brukt ACR-1990-kriterier (minst 11 tender points), men reviderte kriterier fra 2016 vektlegger også tretthet, søvnproblemer, konsentrasjon og hukommelse.

Differensialdiagnoser

Tilstander som kan ligne fibromyalgi, men som må vurderes ved utredning:

• Kronisk tretthetssyndrom (CFS/ME) — hovedsakelig fatigue etter anstrengelse; noe overlapp, men smerte mer sentralt ved fibromyalgi.
• Polymyalgia revmatika (PMR) — rammer eldre, har inflammasjon og økte blodverdier.
• Hypotyreose, B12-mangel — kan gi tretthet og muskelsymptomer, men påvises i prøver.
• Autoimmune bindevevssykdommer (Sjøgrens, SLE) — ofte funn ved blodprøver eller klinisk undersøkelse.
• Muskelsykdommer, nevropatier, metabolske sykdommer — kan påvises med spesifikke tester.
• Depresjon, angst — sekundære symptomer ved fibromyalgi, men må vurderes som egen tilstand ved behov.

 

Prognose

Fibromyalgi er kronisk, men ikke livstruende. Mange opplever varierende sykdomsintensitet og svingninger over tid. Noen kan bli betydelig bedre, men full “kur” er sjelden. Rehabilitering, mestring og tverrfaglig oppfølging kan gi bedre funksjon og livskvalitet over tid.

 

Behandling

Behandling tar sikte på å redusere symptomer og bedre livskvalitet gjennom helhetlig, individuell plan — uten én kur.

Ikke-medikamentelle tiltak

• Fysisk aktivitet: Regelmessig, lavintensiv trening som gange, svømming, yoga og tai chi anbefales. Det gir dokumentert bedre smertelindring over tid. Øk mengde/intensitet gradvis.
• Varme eller varmtvannsbasseng kan gi smertelindring.
• Søvnhygiene: Regelmessige rutiner, mørkt og kjølig soverom, unngå skjerm og koffein før leggetid.
• Stressmestring: Avspenningsteknikker, avslapning, og kognitiv atferdsterapi kan hjelpe
• Rehabiliteringsopphold og tverrfaglig oppfølging er ofte nyttig
• Manuell behandling, som naprapati/naprapatbehandling, massasje og muskelavspenningsteknikker, kan være nyttig for mange med fibromyalgi – men effekten varierer fra person til person. Behandlingen fokuserer ikke på å «rette opp» en skade, men heller på å redusere muskelspenninger, øke blodsirkulasjon og lindre smerte i ømme områder. Mange opplever at lett massasje, tøyning og varmebehandling gir midlertidig smertelindring og økt velvære. Derimot tåler ikke alle berøring godt, og noen kan bli verre av dyp massasje eller hard behandling. Derfor er det viktig at manuell behandling tilpasses individuelt, og utføres av terapeuter med kunnskap om fibromyalgi. Kombinert med fysisk aktivitet og stressmestring kan det være et nyttig verktøy i en helhetlig behandlingsplan.

• Pusteteknikker ved fibromyalgi: Rolige og kontrollerte pusteteknikker kan være et nyttig verktøy for å lindre symptomer ved fibromyalgi. Forskning viser at dyp pust – der man puster rolig inn gjennom nesen og langsomt ut gjennom munnen – kan hjelpe kroppen å slappe av, dempe smerte og redusere stress. Noen studier har vist at pustetrening kan øke smerteterskelen, bedre søvn og gi økt funksjon i hverdagen. Teknikken påvirker det autonome nervesystemet og kan bidra til å «berolige kroppen» når den er i alarmberedskap. Pusteøvelser passer for de fleste, krever ingen utstyr, og kan enkelt kombineres med annen behandling som fysisk aktivitet eller avspenning. Selv noen minutter daglig kan gjøre en forskjell over tid!

 

Medisinsk behandling

• Trisykliske antidepressiva (som amitriptylin/Sarotex) i lave doser kan bedre søvn og redusere smerte.
• Gabapentinoider (som Lyrica, Neurontin) brukes noen ganger mot smerte.
• Vanlige smertestillende som paracetamol gir ofte lite effekt, men kan prøves ved behov.
• Andre preparater som LDN (lavdose naltrekson) har vist lovende resultater i studier, men flere og større studier behøves for å si noe sikkert.

Kosthold kan hjelpe – men hva fungerer best for deg?

Det finnes ingen universell «fibromyalgidiett», men forskning viser at enkelte koststrategier kan gi reell lindring. Noen opplever mindre smerte og bedre søvn ved å følge en kalori- og plantebasert diett, eller en lav–FODMAP-kost hvis de også har mageplager. Et kosthold etter middelhavsprinsipper har i studier vist gode resultater på symptomer som tretthet, angst og funksjon. I tillegg kan mangler på næringsstoffer som vitamin D, B-vitaminer og magnesium påvirke symptomer – og et balansert kosthold eller riktig tilskudd kan hjelpe. Å være i en sunn vektklasse kan også dempe symptombyrden.

Det viktigste er å finne en balansert og personlig tilpasset løsning. Et kostholdsregister eller støtte fra ernæringsfysiolog kan hjelpe med å se hva som fungerer for deg – én liten endring om gangen kan gi merkbar forbedring i hverdagen.

Ønsker du en undersøkelse av en naprapat? Hjelp til å legge en plan for lindrende tiltak? Kontakt naprapat og Fredrikstad Rygg- og Leddsenter i dag!