Beinhinnebetennelse - naprapat Fredrikstad Rygg- og Leddsenter

Beinhinnebetennelse er en svært vanlig lidelse blant idrettsutøvere og også blant militære – så mange som 4-35% rammes av lidelsen. Lidelsen utgjør også rundt 15% av alle løpeskader. Beinhinnebetennelse (shin splint, medialt tibialt stressyndom og tibial traksjonsperiostitt er andre vanlige begreper på lidelsen) er en overbelastningsirritasjon (sjelden en ekte betennelse!) av leggens muskelfester inn mot den indre/bakre delen av skinnebeinet/skinnleggen. Til tross for fraværet av betennelsessubstanser, er navnet beinhinnebetennelse såpass innarbeidet at denne teksten bruker dette begrepet endel, selv om man fordel heller kunne skrevet beinhinneplager/beinhinnesmerter som et vanlig norsk begrep. Likevel; musklene som fester inn på innsiden av skinneleggen, bidrar til at vi kan stå på tå (man kan også ha beinhinneirritasjon på fremre/ytre del av skinnebenet og da er det musklene som løfter foten oppover som er rammet). Oftest sitter smerten i den nedre delen av skinnebeinet, men også øvre del kan rammes – og man sier gjerne at smerteområdet må være over 5 cm for at det skal klassifiseres om beinhinnebetennelse. Smertene merkes gjerne ved løping, og man er ofte stiv i leggen på morgenen. Spesielt når man ikke har hatt plagene alt for lenge, så er smerte ofte verst i starten på aktivitet for så å bli litt mildere når man blir varm. Etter en stund merker man også smerter igjen etter aktivitet, og om man ikke tilpasser aktiviteten vil smertene ofte sitte i hele tiden under aktivitet. Det er spesielt bevegelsen å gå opp på tå som smerter. Om smertemønsteret avviker tydelig fra ovennevnte og/eller om smerteområdet er mindre enn 5cm, er det grunnlag for å mistenke annen diagnose – f.eks. stressfraktur/tretthetsbrudd.

Den direkte årsaken til smertene ved benhinnebetennelse er uklar, men man har teorier om at det skyldes repetert bøying av skinnebeinet (tibia) eller at beinhinnene blir utsatt for drag fra leggmusklene. Tradisjonelt har muskelen tibialis posterior vært ansett som den som i størst forårsaker draget i beinhinnene, men noen studier peker også på soleus (flyndremuskelen) og flexor digitorum longus (den lange tåbøyeren).

Av kjente risikofaktorer for utvikling av beinhinnebetennelse/medialt tibialt stressyndrom, er overpronasjon en av de vanligst nevnte årsakene. Noen studier viser en klar sammenheng mellom overpronasjon og lidelsen, andre studier finner ikke denne sammenheng tydelig. Et studie fra 2017 konkluderer videre med at jo lenger i steget man pronerer, jo mer øker risiko for beinhinnebetennelse. Dette tyder på overpronasjon i fraskyvet er av større betydning enn da man setter foten ned. Og så er det altså også sånn at vi faktisk ikke helt har klart å definere hva som er å pronere «for mye», så hele begrepet er litt uklart. Videre ser vi at lav fotbue, nedsatt bevegelighet når foten bøyes oppover (gå på hæl) samt økt leddutsalg i ankelen ved plantarfleksjon/stå på tå og i innovervridning/utovervridning alle har blitt satt i sammenheng med risiko for beinhinnebetennelse, men også her er resultatene noe sprikende. Økt bevegelighet i hofteledd kan tenkes å bidra til økt risiko, det samme kan svake legger, stor beinlengdeforskjell og økt kroppsvekt. Lidelsen er vanligere hos kvinner og hos de som tidligere allerede har hatt beinhinnebetennelse. Av treningsrelaterte risikofaktorer finner vi løping på hardt underlag, uerfarne løpere og (som alltid ved overbelastningslidelser) rask økning av treningsmengde på kort tid.

Konsultasjon hos naprapat:

Naprapaten starter med å kartlegge skademekanismene, samt vurdere indre og ytre faktorer som kan påvirke nettopp dine smerter. Undersøkelse gjennomføres med tanke på å utelukke andre diagnoser, samt å identifisere ugunstige bevegelighetsmønstre. Styrke, bevegelighet og koordinasjon i ankel/fot, legg/kne/lår samt mage/rygg/hofter testes. Ofte finner man spenninger rundt korsrygg/bekken som kan bidra til endret belastning på enkeltstrukturer i benet. Man gjennomfører en evaluering av fotstillingen for bl.a. å vurdere behov for innleggssåler og nye sko. Treningsdosene blir gjerne også et tema – avlastning gjelder initialt, for så å øke aktivitetsnivået gradvis etter hvert som kapasiteten tilsier dette. Basert på funnene i undersøkelsen, startes påbegynnes behandling i samråd med klienten dersom dette synes hensiktsmessig. I tillegg til å jobbe med funksjon i bekken/ryggrad, hofter og ankler/føtter, jobbes det svært også ofte med muskulaturen direkte i leggen samt med trykkbølgebehandling og/eller laser inn mot selve benhinnene. Treningsråd gis underveis.

Hva kan du selv gjøre?

Styrketrening av legger, hofter, lår og kjernemuskler vil øke kapasiteten samt bedre løpsøkonomien. Styrketrening av leggene med tåhev med bøyde knær synes spesielt viktig for å begrense bøyningseffekten av skinnebeinet. Det er selvsagt også viktig å se over treningsopplegget ditt og gjøre modifikasjoner her om nødvendig. Spør oss gjerne om treningsråd!

Ønsker du vurdering av naprapat? Kontakt oss på 69319911 i dag – eller bruk kontaktskjemaet under her! Velkommen!