Ankelsmerter

Ankelsmerter er en vanlig plage som kan ramme både aktive idrettsutøvere og personer med en mer stillesittende hverdag. Smertene kan være akutte etter en skade, eller utvikle seg gradvis over tid uten en tydelig utløsende hendelse. Å forstå hvordan ankelen er bygget opp, hvilke funksjoner den har, og hva som kan forårsake smerter, er viktig for å kunne finne riktig behandling og forebygge tilbakefall.

 

Anatomi – hvordan er ankelen bygget opp?

Ankelen består av flere knokler som danner et stabilt, men samtidig bevegelig ledd. De viktigste strukturene er:

• Skinnebenet (tibia) og leggbenet (fibula) som danner gaffelen rundt ankelleddet.
• Vristbeinet/ankelbeinet (talus) som ligger mellom leggbenet og foten.
• Ankelleddet (talocruralleddet) som primært sørger for bøying og strekking.
• Nedre ankelledd (subtalarleddet) som gir foten mulighet til å vri seg innover og utover.
• Bånd og leddbånd som stabiliserer leddet, særlig på utsiden (laterale leddbånd) og innsiden (deltoidligamentet).
• Sener og muskler, som akillessenen og muskler på legg og fot, bidrar til både bevegelse og stabilitet.

 

Funksjon – hvorfor er ankelen så viktig?

Ankelen fungerer som kroppens støtdemper og overføringsledd mellom ben og fot. Den gjør det mulig å gå, løpe, hoppe og stå stabilt på ujevnt underlag. En frisk ankel:

• Fordeler belastning når du står og går.
• Bidrar til balanse og koordinasjon.
• Absorberer støt og beskytter knær, hofter og rygg.

Når ankelen ikke fungerer optimalt, kan det gi smerter lokalt – men også påvirke resten av bevegelseskjeden.

 

Årsaker til ankelsmerter

Det finnes mange ulike årsaker til ankelsmerter, fra akutte skader til mer langvarige belastningsplager. Noen av de vanligste er:

• Forstuing (ankelovertråkk) – skade på leddbåndene, ofte på utsiden av ankelen.
• Brudd (fraktur) – kan oppstå ved fall eller vridning.
• Senebetennelse eller seneskader – særlig akillessenen eller senene på utsiden av ankelen.
• Slitasjegikt (artrose) – gradvis nedbrytning av brusken i leddet.
• Ustabilitet etter tidligere skader – gir gjentatte overtråkk og smerter.
• Betennelsestilstander som urinsyregikt eller revmatiske sykdommer.
• Overbelastning ved mye løping, hopping eller stillestående arbeid.

I tillegg kan ankelsmerter komme som refererte smerter fra andre områder, som knær, hofter eller ryggen.

 

Symptomer – hvordan kjennes ankelsmerter?

Symptombildet varierer avhengig av årsaken:

• Akutte skader gir ofte plutselig smerte, hevelse, blåmerker og vansker med å belaste foten.
• Kroniske plager kan gi verkende smerter, stivhet, svakhet eller en følelse av at ankelen “gir etter”.
• Senerelaterte smerter kjennes ofte som ømhet eller smerte ved aktivitet, og kan være verst etter hvile.
• Slitasjesmerter kommer gjerne snikende, med økende stivhet og belastningssmerter.

 

Undersøkelser hos naprapat

For å stille riktig diagnose vil behandleren ofte gjøre en grundig kartlegging:

• Sykehistorie – når startet smerten, hvordan oppsto den, hva forverrer eller lindrer?
• Klinisk undersøkelse – vurdering av bevegelighet, stabilitet, hevelse og gangmønster.
• Bildediagnostikk – røntgen kan utelukke brudd eller artrose, mens MR eller ultralyd kan vise seneskader, bruskskader eller leddbåndsskader.

 

Mulige diagnoser og kilder til smerte

• Akutt ankelovertråkk
• Brudd i legg- eller fotknokler
• Skader i akillessenen eller peronealsenene
• Bruskskader i ankelleddet
• Artrose (slitasjegikt)
• Betennelsestilstander (tendinitt, bursitt, urinsyregikt)
• Instabilitet etter tidligere skader
• Refererte smerter fra legg, kne, hofte eller rygg

Varighet og prognose

Varigheten av ankelsmerter avhenger av årsaken:

• Milde forstuvninger kan bli bedre i løpet av 2–4 uker.
• Mer alvorlige leddbåndskader eller brudd kan ta måneder å lege, og krever ofte opptrening.
• Kroniske tilstander som artrose gir mer langvarige plager, men kan lindres med riktig behandling og livsstilstiltak.
• Med riktig behandling er prognosen god for de fleste, men enkelte kan få vedvarende smerter eller instabilitet.

 

Behandling av ankelsmerter

Behandlingen tilpasses alltid årsaken, men kan inkludere:

• Naprapati og opptrening for å gjenvinne styrke, balanse og bevegelighet.
• Avlastning med krykker eller ortoser ved behov.
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner i samråd med lege.
• Injeksjoner (kortison, hyaluronsyre eller PRP) ved enkelte diagnoser.
• Kirurgi kan være aktuelt ved alvorlige brudd, kronisk instabilitet eller uttalt artrose.

Forebygging

• Oppvarming og styrketrening for ankel og legg.
• Bruk av gode sko med støtte.
• Unngå ensidig belastning.
• Tidlig og riktig rehabilitering etter skader.

Oppsummering

Ankelsmerter er en hyppig plage som kan ha mange årsaker – fra akutte skader til kroniske belastningsproblemer eller refererte smerter. Med en grundig undersøkelse, riktig diagnose og individuelt tilpasset behandling, er prognosen som regel god. Tidlig oppfølging reduserer risikoen for langvarige plager og gjør det enklere å komme tilbake til ønsket aktivitetsnivå.

Ankelsmerter? Kontakt naprapat og Fredrikstad Rygg- og Leddsenter i dag!