Aksial spondyloartritt - bechterev - naprapat - Fredrikstad

 

Aksial spondyloartritt, tidligere kjent som Bechterevs sykdom eller ankyloserende spondylitt, er en kronisk, inflammatorisk revmatisk sykdom som først og fremst rammer ryggraden og leddene i bekkenet. I medisinsk litteratur brukes ofte forkortelsen axSpA. Tilstanden kan deles i to undergrupper: radiografisk axSpA (r‑axSpA), der endringer vises på vanlig røntgen – det som per tradisjon benevnes som ankyloserende spondylitt – og non‑radiografisk axSpA (nr‑axSpA), der endringer kun ses på MR eller vises ikke avbildningsmessig i det hele tatt. Målet med den nye terminologien er å samle hele sykdomsbildet under én paraply som gjenspeiler at plager og behandlingseffekt er like, uavhengig av om røntgen viser forandringer eller ikke

 

Anatomi og funksjon

Ryggradens struktur – ryggvirvler og mellomvirvelskiver – er essensiell i funksjonen som støttestruktur og bevegelsesakse. Sykdommen rammer særlig iliosakralleddene (IS‑leddene) nederst i ryggen og bekkenet, men kan også involvere ledd mellom ryggvirvler. Ved axSpA kan det oppstå enthesitt – betennelse i senefester – særlig ved hæl eller virveltilheftninger.

Ved sykdomsprogresjon kan ny beinvekst (syndesmofytter) danne forbindelser mellom ryggvirvlene, og etter hvert føre til stivhet og fusjon – det såkalte «bamboo spine»‐utseende. Innsnevring av ribbensbevegelsen kan også gjøre dype åndedrag vanskelige.

 

Årsaker og etiologi

Den eksakte årsaken er ukjent, men flere faktorer bidrar:

  • Genetiske faktorer: HLA‑B27-genet er den sterkeste risikofaktoren – over 90 % av pasientene har det, men mange med genet utvikler likevel ikke sykdommen. Andre gener som IL23R, ERAP1 og IL1R2 er også identifisert gjennom GWAS‑studier som assosierte risikolokuser.
  • Autoimmun/inflammatorisk mekanisme: Sykdommen er klassifisert som en autoimmun og inflammatorisk tilstand – kroppen angriper egne ledd og vev.

Ny forskning peker også på molekylære mekanismer som påvirker respons på behandling, f.eks. type-I interferon‑signal og AIF-1 som kan påvirke TNF‑hemmer-respons. I tillegg undersøkes nye mål som JAK‑hemmere og IL‑17‑hemmere i kliniske studier.

 

Forekomst og epidemiologi

  • Sykdommen debuterer vanligvis i tenårene eller tidlig voksen alder, mest før fylte 45 år.
  • Hyppigheten varierer geografisk, men estimert prevalens er rundt 0,4–1 % i ulike befolkninger.
  • I Norge er den anslått til 0,41 %. I Troms og Finnmark er forekomsten høyere (rundt 1 %) grunnet høy grad av HLA‑B27.
  • Sykdommen er 2–3 ganger vanligere hos menn enn kvinner.

Symptomer og kliniske funn

Typiske plager er:

  • Nattlige ryggsmerter og smerter som vekker tidlig om morgenen.
  • Morgenstivhet i ryggen som varer mer enn 30 minutter.
  • Bedring ved bevegelse, forverring ved hvile.
  • Veksling i smerte mellom setemusklene (rumpeballer).
  • Entesitt (senefestebetennelse), spesielt ved akillessenen.
  • Ekstraartikulære manifestasjoner:
    • Øyebetennelse – uveitt/regnbuehinnebetennelse.
    • Psoriasis, inflammatorisk tarmsykdom (Crohn, ulcerøs kolitt).
    • Tretthet og søvnvansker.
    • Kortpustethet ved brystkassestivhet.
  • Komplikasjoner ved alvorlig sykdom: osteoporose, kompresjonsbrudd, hjerte‑ og karsykdommer (aortitt, arytmi).

Undersøkelser og differensialdiagnoser

Undersøkelser

  • Legen vurderer klinisk stivhet, bevegelsesutslag og brystkasse‑ekspansjon.
  • Ved mistanke tas røntgen av bekken/rygg, eventuelt MR eller CT for å påvise betennelse eller tidlige strukturelle endringer.
  • HLA‑B27-testing, blodprøver (inflammatoriske markører) og ev. referanse til revmatolog for videre utredning.

Differensialdiagnoser og assosiasjoner

  • Vanlige årsaker til ryggsmerter: slitasje, muskulære/spesifikke mekaniske årsaker.
  • Entesitt og smerter kan også stamme fra andre revmatiske tilstander.
  • AS/axSpA bør vurderes ved typiske mønstre og ledsagende plager (øyebetennelse, psoriasis, tarmsykdom).
  • Andre typer spondyloartritt – psoriasisartritt, reaktiv artritt, IBD‑assosiert artritt – inngår i samme sykdomsbilde.

Behandling og håndtering

Behandling og fysisk aktivitet

  • Regelmessige øvelser og behandling er fundamentalt – styrke, tøyning og bevegelighet er avgjørende for å opprettholde funksjon.
  • Aktivitet lindrer symptomer; inaktivitet gjør dem verre.
  • Trening forebygger feilstillinger og forbedrer prognosen.

Medikamentell behandling

  • NSAIDs (f.eks. ibuprofen, naproksen) som førstevalg; lindrer smerte og stivhet
  • Ved utilstrekkelig effekt: TNF‑hemmere (etanercept, infliximab, adalimumab osv.) gir betydelig symptomlindring, forbedret livskvalitet og funksjon, og forebygger leddskade. De påvirker imidlertid ikke nødvendigvis radiologisk utvikling hos alle
  • Nyere behandlinger under utprøving: JAK1‑hemmere (f.eks. ivarmacitinib), IL‑17‑hemmere eller andre små molekyler i kliniske studier
  • Tilpasning ved barn/junior – fysioterapi og tilsvarende medisinering

Livsstil og støtte

  • Røykeslutt er viktig – røyking kan akselerere sykdomsutviklingen
  • Selvhjelpsgrupper, f.eks. via Norsk Revmatikerforbund, gir støtte, informasjon og fellesskap
  • Regelmessige kontroller for å vurdere ryggstivhet, smerte, utmattelse og generelt sykdomsforløp

 

Prognose

  • Sykdomsutvikling varierer – noen forblir stabile eller blir bedre, andre får gradvis forverring
  • Best prognose sees ved tidlig diagnose, aktiv fysioterapi og behandling
  • Tilstanden påvirker vanligvis ikke forventet levealder
  • Ved uveitt: rask kontakt med lege er viktig for å forhindre synsskade

 

Oppsummering

Aksial spondyloartritt er en kronisk, inflammatorisk sykdom som rammer ryggrad og bekkenledd, og kan gi smerter, stivhet og funksjonstap. Sykdommen debuterer ofte i ung alder og rammer oftest menn. Årsak er multifaktoriell – genetikk (HLA‑B27 og andre gener) kombinert med inflammatoriske mekanismer. Symptomer er karakteristiske med nattlige ryggsmerter, morgenstivhet og bedring ved bevegelse. Diagnosen støttes av klinisk utredning og avbildning (røntgen, MR), samt eventuell genetisk testing.

Behandlingen bygger på fysisk aktivitet, behandling og NSAIDs, og om nødvendig biologiske legemidler som TNF‑hemmere eller ny, eksperimentell medisin i utvikling. Livsstilsråd som røykeslutt og deltakelse i støttegrupper bidrar også. Med riktig oppfølging har mange god prognose og livskvalitet.

Ønsker du naprapatvurdering av plagene? Kontakt Fredrikstad Rygg- og Leddsenter i dag!