Fleksjons-/traksjonsbehandling (F/T), også kjent som Cox Flexion-Distraction Technique, er en manuell behandlingsform utviklet for behandling av rygg- og nakkesmerter, spesielt relatert til skiveprolaps, degenerative forandringer i ryggraden, og andre muskel- og skjelettplager. Denne behandlingsformen kombinerer spesifikke bevegelser som bøyer (fleksjon) og trekker (traksjon) ryggraden for å redusere trykket på skivene og tilhørende nerver. Behandlingen utføres på spesialbenk – og kombineres som regel med andre teknikker for muskler og ledd.

Historikk

Fleksjons-/traksjonsteknikken ble utviklet av kiropraktoren Dr. James M. Cox på 1960-tallet. Cox var interessert i å finne en ikke-invasiv metode for behandling av ryggsmerter forårsaket av skivedegenerasjon og skiveprolaps. Etter omfattende forskning og testing utviklet han Cox Flexion-Distraction Technique, som ble en integrert del av kiropraktisk praksis. Teknikken er spesielt utbredt i USA og brukes globalt av ulike yrkesgrupper.

Anatomi

Ryggraden består av 24 bevegelige ryggvirvler (7 i nakken, 12 i brystrygg og 5 i korsrygg), adskilt av mellomvirvelskiver (unntaket er de to øverste nivåene i nakken der det ikke finnes mellomvirvelskiver). Disse skivene fungerer som støtdempere og gir fleksibilitet til ryggraden. Hver skive har en ytre fiberring kalt anulus fibrosus og en mykere, geléaktig kjerne kalt nucleus pulposus. Når trykket på en mellomvirvelskive blir for stort, kan skiven begynne å bukte ut (skiveprotrusjon) eller sprekke (skiveprolaps), noe som kan føre til smerte og nerverotsirritasjon.

Fleksjons-/traksjonsbehandling fokuserer hovedsakelig på lumbal- og thorakalregionene av ryggraden, hvor de fleste skiveproblemer oppstår. Ved å manipulere ryggraden med kontrollert bøyning og trekk (traksjon), søker terapeuten å avlaste trykket på skivene og forbedre ryggfunksjonen.

Virkningsmekanismer

Flexion/distraction-behandling er basert på flere tenkbare virkningsmekanismer som jobber sammen for å forbedre funksjon:

1.Reduksjon av intradiskalt trykk: Fleksjons-/traksjonsbehandling reduserer trykket inne i skivene, noe som kan bidra til å trekke nucleus pulposus tilbake mot midten av skiven. Dette er spesielt viktig ved skiveprolaps, der materialet fra nucleus pulposus har flyttet seg ut av sin normale plass og kan komprimere nerverøtter.

2.Økt bevegelse i fasettleddene: F/T-bevegelsene mobiliserer fasettleddene (de små leddene mellom ryggvirvlene) og forbedrer leddbevegelsen. Dette kan redusere stivhet og øke fleksibiliteten i ryggen.

3.Forbedret blodsirkulasjon: Bevegelsene i F/T-terapien stimulerer blodsirkulasjonen til området rundt skiven og de tilhørende musklene, noe som fremmer tilheling og reduserer inflammasjon.

4.Forlengelse av ryggsøylen:  Traksjonskomponenten (den trekkende delen) av teknikken forlenger ryggraden, noe som reduserer kompresjon på mellomvirvelskivene og øker avstanden mellom ryggvirvlene. Dette kan bidra til å redusere trykk på nervevevet.

Forskning

Forskning på fleksjons-/traksjonsbehandling (flexion/distraction-teknikken) har vist lovende resultater for behandling av skiveprolaps og andre rygglidelser. En av de mest siterte studiene er utført av Cox selv, hvor han dokumenterte reduksjon av intradiskalt trykk i lumbarområdet hos pasienter med skiveprolaps etter F/T-behandling. En studie publisert i Journal of Manipulative and Physiological Therapeutics (JMPT) viste at pasienter med lumbale skiveprolaps opplevde betydelig symptomlindring etter F/T-behandling sammenlignet med kontrollgrupper som fikk andre behandlingsformer.

I en annen studie fra 2010 undersøkte forskere effekten av F/T-teknikken på pasienter med kroniske ryggsmerter. Resultatene viste at deltakerne rapporterte en betydelig reduksjon i smerte, forbedret funksjon, og økt livskvalitet etter 12 ukers behandling med F/T. Flere studier har også vist at teknikken kan være effektiv i å redusere behovet for kirurgiske inngrep hos pasienter med skivedegenerasjon og skiveprolaps. Mer forskning kreves dog for å konkludere.

Effekten på skivehøyde

En viktig faktor i behandling av skiveproblemer er å opprettholde eller gjenopprette skivehøyde. Når en skive er degenerert eller utsatt for skade, kan den miste væske og dermed bli «flatere,» noe som øker risikoen for nervekompresjon og smerte. Flexion/distraction-behandling kan bidra til å gjenopprette noe av skivens høyde ved å redusere kompresjonen på skiven og fremme rehydrering av nucleus pulposus.

Flere studier har undersøkt endringer i skivehøyde som følge av F/T-behandling. En studie fra 2006 viste at pasienter med lumbale skivelidelser opplevde en målbar økning i skivehøyden etter en serie fleksjons-/traksjonsbehandlinger. Dette skyldes i stor grad den reduserte kompresjonen på skiven og den forbedrede væskestrømmen som følge av teknikken. Mer forskning kreves dog for å konkludere.

Konklusjon

Fleksjons-/traksjonsbehandling brukes til behandling ved ulike rygglidelser, spesielt skiveprolaps og skivedegenerasjon. Gjennom redusering av intradiskalt trykk, forbedret bevegelse i fasettleddene, bedre blodsirkulasjon, og økt skivehøyde, kan F/D-teknikken gi betydelig smertelindring og funksjonsforbedring hos pasienter med ryggplager. Teknikken brukes i dag globalt av naprapater, kiropraktorer, osteopater og fysioterapeuter – som et ledd i  konservativ behandling av ryggsmerter.