dame med hodepine

Den vanligste formen for hodepine

Spenningshodepine er den mest utbredte typen hodepine i befolkningen og en hyppig årsak til nedsatt livskvalitet og fravær fra jobb eller skole. Selv om denne formen for hodepine ofte beskrives som «ufarlig», kan den være vedvarende og belastende.  Vi skal se litt nærmere på hva spenningshodepine er, hvilke symptomer du bør være oppmerksom på, hva som forårsaker denne typen hodepine – og ikke minst hvordan du kan behandle og forebygge den effektivt.

Hva er spenningshodepine?

Spenningshodepine – også kalt tensjonshodepine – er en trykkende eller strammende hodepine som vanligvis kjennes på begge sider av hodet. Mange beskriver det som en «stram hjelm» eller «bånd rundt hodet». Smerten er som regel mild til moderat og ikke forverret av fysisk aktivitet.

I motsetning til migrene er spenningshodepine sjelden ledsaget av kvalme, synsforstyrrelser eller sterke nevrologiske symptomer. Tilstanden deles inn i to former:

  • Episodisk spenningshodepine: Forekommer mindre enn 15 dager i måneden.
  • Kronisk spenningshodepine: Forekommer 15 dager eller mer per måned i minst tre måneder.

Symptomer på spenningshodepine

Typiske symptomer inkluderer:

  • Dempet, trykkende smerte i tinning, panne eller bakhodet
  • Ømhet i nakke- og hodebunnsmuskulatur
  • Ingen eller kun mild følsomhet for lys eller lyd
  • Fravær av kvalme eller oppkast (noen kan oppleve kvalme, spesielt ved langvarig hodepine)
  • Ingen forverring ved fysisk aktivitet

Forekomst

Spenningshodepine rammer opptil 70–80 % av befolkningen i løpet av livet, og er mest vanlig i alderen 20–50 år. Kvinner er noe hyppigere rammet enn menn. Kronisk spenningshodepine forekommer hos 2–3 % av befolkningen og kan ha betydelig innvirkning på arbeidsevne og livskvalitet.

Årsaker til spenningshodepine.

Forskningen på spenningshodepine har utviklet seg betydelig de siste årene. Det er nå bred enighet om at spenningshodepine er en sammensatt tilstand med både perifere og sentrale mekanismer.

Muskelspenning og biomekanikk

Økt spenning i nakke- og hodebunnsmuskulatur har lenge vært ansett som en utløsende faktor, særlig ved episodisk spenningshodepine. Feilbelastning, statisk arbeid og dårlig ergonomi kan bidra til økt muskeltonus og sensibilisering av lokale nerveender.

Sentral sensitisering

Ved kronisk spenningshodepine antas det at sentralnervesystemet utvikler en overfølsomhet for smerte – såkalt sentral sensitisering. Dette gjør at selv lette stimuli oppfattes som smertefulle.

Psykologiske faktorer

Stress, angst, depresjon og søvnforstyrrelser er tett koblet til spenningshodepine. Mange pasienter har også nedsatt stressmestring og økt kroppslig spenning.

Nyere forskning: Vaskulære komponenter

Nylige studier har begynt å undersøke en potensiell vaskulær (=blodårerelatert) komponent ved spenningshodepine. Selv om det tradisjonelt ikke har vært ansett som en vaskulær hodepine (i motsetning til migrene), finnes det nå indikasjoner på at endringer i blodgjennomstrømning i deler av hjernen kan spille en rolle – spesielt i områder assosiert med smertebehandling som hjernestammen og thalamus.

Flere studier med funksjonell MR og perfusjonsmålinger har vist redusert blodtilførsel i disse områdene hos pasienter med kronisk spenningshodepine. Dette åpner for en mulig sammenheng mellom nevrovaskulære endringer og langvarig smertepersepsjon, og kan i fremtiden bidra til mer målrettet behandling.

Behandling av spenningshodepine

Det finnes ikke nødvendigvis alltid en enkel kur mot langvarig spenningshodepine, men en helhetlig og individuell tilnærming gir ofte gode resultater.

Naprapatbehandling:

Hos FRL ser vi ofte god effekt av:

  • Muskulær behandling som f.eks. triggerpunktbehandling
  • Leddbehandling nakke, rygg og kjeve
  • Øvelser for nakkestabilitet/nakkekontroll
  • Kondisjonstrening
  • Instruksjon i avspenningsteknikker/pusteøvelser (Puster DU riktig? Les mer her!)
  • Trening av balansenerve og øyemotorikk

Psykologisk og livsstilsbasert behandling

  • Enkelte kan ha godt av samtaleterapi for håndtering av stress og bekymringer
  • Søvnhygiene og struktur i hverdagen
  • Mindfulness og pusteøvelser
  • Unngå daglig bruk av smertestillende, da dette kan føre til medikamentoverforbrukshodepine.

Forebygging av spenningshodepine

God forebygging handler ofte om små, men vedvarende justeringer i hverdagen:

  • Fysisk aktivitet: Øker sirkulasjon og reduserer stresshormoner
  • Ergonomisk arbeidsstilling: Juster stol, skjerm og tastatur etter kroppens behov
  • Redusere stress: Bruk av teknikker som meditasjon, yoga, pusteøvelser – og tidsplanlegging
  • God søvn: Fast døgnrytme og skjermfri tid før leggetid
  • Unngå dehydrering og uregelmessige måltider

Et tips er å føre en hodepinedagbok for å kartlegge mønstre og triggere som kan utløse hodepine.

Når bør du søke hjelp?

Hvis du opplever hyppige eller vedvarende hodepineanfall som påvirker arbeid, søvn eller livskvalitet og/eller du bruker msertestillende mer enn 2-3 dager/uke, er det lurt å få en grundig vurdering. Bestill time her!

Du bør søke lege hvis:

  • Hodepinen er nyoppstått og kraftig
  • Hodepinen er ledsaget av nevrologiske symptomer (f.eks. synsforstyrrelser, lammelser)
  • Smertestillende ikke har effekt

Oppsummering

Spenningshodepine er en svært vanlig, men ofte plagsom tilstand. Den kan skyldes en kombinasjon av muskulære, nevrologiske, psykiske – og muligens vaskulære – årsaker. Med riktig diagnostikk og behandling kan de aller fleste oppnå betydelig symptomlindring.

Ønsker du en naprapatkonsultasjon? Bestill time her!

Sliter du med hodepine? Kontakt naprapat på Fredrikstad Rygg og Leddsenter!