kjeve

Ansiktsplager med hodepine er vanlig i befolkningen (3-15% har det) – og problemer med kjeveledd og tyggemuskler er en av de vanligste årsakene til dette. Kjeveleddet er leddforbindelsen mellom overkjeve og underkjeve. Kjeveleddet påvirkes av nervesystemet, musklene som styrer leddet, av tennene våre og også av ryggraden og da fremfor alt nakken. Kjeveplager / kjevesmerter (engelsk; temporomandibular disorders – TMD) mistenkes når symptomer og tegn er knyttet til bevegelse av kjeveleddet og normalt sett underkjeven. Ofte er det en sterk sammenheng mellom nakkeplager og kjeveplager, dette bekreftes også av nyere studier.

Vanlige tegn på kjeveplager er følelse av anspenthet/ømhet/trykk i tyggemuskler ved kjevevinkelen og også i tinningen, nedsatt bevegelse i leddet (åpning vanligst, men også sidebevegelse kan være et problem) og lyder ved kjevebruk. Kjeven kan også låse seg helt i en stilling slik at man f.eks. ikke klarer å lukke munnen. Symptomer på kjeveplager kan foruten lokal smerte, også være hodepine, svimmelhet, øresus, «dotter i ørene» eller svelgeproblemer. Falsk øreverk, falsk bihulebetennelse eller falsk tannverk er også noe en del opplever som følge av problemer rundt kjeven.

Vi kan dele kjeveplager inn i muskulære, leddmessige og nevrologiske. De muskulære kjeveplagene  kan skyldes bl.a. stress, søvnapné (pustestans på natten), problemer med bittet/tannstilling, hormonelle faktorer, gnissing av tenner,  at man «biter tenner» (tennene skal kun være i kontakt med hverandre når man tygger!) og genetiske faktorer. Tidligere fokuserte man veldig på bittet, men nyere forskning sår litt tvil om den gjennomgående viktigheten av dette. Likevel inngår bittundersøkelse i utredning av kjeveplager for å se om det er av betydning i enkelttilfeller. De leddmessige kjeveplagene relatert til bl.a. skiven som sitter mellom overkjeve og underkjeve, overbevegelighet og til generelle leddirritasjoner (ofte smerte rundt øret). Nevrologiske årsaker til kjeveplager oppstår bl.a. når noen av nervetrådene til kjeven eller bindevevet rundt disse blir mekanisk eller kjemisk irritert. Nakkebevegelser/stillinger kan forårsake trykk/strekk på enkelte nerver, skiven i kjeveleddet og tannimplantater også kan irritere nervesystemet.

Litt på siden av dette kapitlet; men tungen kan også bidra til liknende symptomer som kjeven og mange som biter tenner, presser også tungen opp i ganen. Over tid vil også dette lede til spenningsproblematikk med bl.a. hodepine som mulig konsekvens. Musklene rundt øynene og i pannen er andre kilder til hodepine/ansiktssmerter. I behandlingsresistente, langvarige tilfeller gir det iblant god effekt å injisere botox i musklene som skaper rynker i pannen. Botox brukes da til å lindre hodepine (og også forekomst av migrene) – det er da ikke å fjerne rynker som er hovedmålet.

 

Konsultasjon hos naprapat.

Konsultasjonen legges opp etter diagnose og ulike funn fra undersøkelsen. Ved stivheter i kjeveleddet benyttes mobilisering og/eller manipulasjon. Triggerpunkter, tøyninger og massasje benyttes for muskulaturen. Medisinsk akupunktur benyttes også i enkelte tilfeller. Ryggradsbevegelighet/funksjon undersøkes om det finnes indikasjon – spesielt gjelder det nakken, men også brystryggen er viktig å evaluere. Instruksjon av ulike hjemmeøvelser for å øke bevegelighet og fremme avslapning inngår som regel også. Ved symptomer fra øre, tenner og/eller bihuler er det ofte også aktuelt med undersøkelse hos lege/tannlege for å utelukke primære årsaker herfra.

 

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

Stress ned, slapp av og unngå tannkontakt i hverdagen. Åpne/lukke munnen, samt føre underkjeven fra side til side litt innimellom kan fungere godt som forebyggende tiltak mot kjeveplager. Gape opp så langt du kan samtidig som du rekker tunge er også en god tøyeøvelse av kjeve-tungekomplekset.