Frossen skulder (frozen shoulder) en såkalt adhesiv kapsulitt – en leddbetennelse der skulderens leddkapsel blir betent, strammer seg og stivner gradvis til. Smertene starter gjerne spontant og etterfølges av stadig dårligere bevegelighet. Smertene sitter gjerne i selve skulderen, men stråler også gjerne ned i overarm/underarm. Smertene merkes som regel til å begynne med mest i aktivitet og man kjenner nedsatt bevegelse bl.a. i det å løfte armen ut fra kroppen, vri armen utover og/eller legge hånden i korsryggen/brystryggen («kneppe BH»). Etter hvert vil man også merke verk på natten – og det smerter ekstra om man prøver å ligge på den vonde skulderen. Det kan hugge til i ulike bevegelser.

Årsaken til frossen skulder er som regel såkalt ideopatisk – man kan ikke finne utløsende årsaker. Det kan også komme av trauma eller lenger tids immobilisering som etter operasjon.  Man vet at bl.a. diabetikere, revmatikere og personer med stoffskifteforstyrrelser, Parkinson eller hjerte- og karsykdommer har noe økt risiko for utvikling av lidelsen. Debutalder er gjerne fra 4o-årene og senere. Ca 2/3 av personer som får lidelsen er kvinner. Røykere har høyere risiko for skulderplager (og mange andre kroniske smertetilstander) – antagelig også frozen shoulder.

Man har tidligere beskrevet at sykdommen deles inn i tre faser:

  • Smertefase; der smertene øker og stivheten setter inn.
  • Tilstivningsfasen/adhesjonsstadiet; der smertene stagnerer, mens stivheten blir enda mer påtagelig. Også kalt platåfase i og med at smertene sjelden øker.
  • Tilhelingsfase; der skulderen får mindre smerter – er fortsatt stiv, men dette reduseres også.

Lidelsen har blitt beskrevet å vare i 1-3 år, de ulike fasene varer i noen måneder hver. Nyere litteratursammendrag sår tvil om denne faseteorien og viser til at utviklingen hos mange er annerledes enn den tradisjonelle inndelingen. Man så faktisk at den største forbedringen i bevegelighet og funksjon kom tidlig i forløpet – ikke i sluttfasen. Det har også tidligere vært en «sannhet» at skulderen stivnet til i et bestemt mønster og dette var et kriterium for å stille diagnose. Også dette har man sett ikke nødvendigvis er slik hos alle. Mange har også plager i årevis og det er ikke nødvendigvis slik at frossen skulder «går over» av seg selv.

Det finnes også lidelser som kan «simulere» frossen skulder, seneirritasjoner («senebetennelser»), slimposebetennelser, artrose («slitasjegikt»), irritasjoner av nervetråder i nakken (f.eks. som følge av en prolaps) og irritasjoner i leddet mellom skulderblad og kragebein (akromioklavikulærleddet/AC-leddet) kan alle lede til stivhet/opplevd nedsatt bevegelighet i skulderen. Så få gjerne en second opinion om noen sier at du har frossen skulder og at du «bare må vente i tre år!»

Konsultasjon hos naprapat:

Ved frossen skulder består mye i å forsøke og lindre symptomer/smerter – også fra musklene rundt leddet, samt legge til rette for så god bevegelighet som mulig. Litt avhengig av akuttgrad, så bruker man bl.a. mobilisering/manipulasjon av skulderledd for, men også ryggrad er aktuelt å undersøke da vi vet dette kan påvirke skuldersymptomer og skulderfunksjon. Laser og trykkbølger benyttes en del, og de fleste får triggerpunktsbehandling i anspente muskler. Ny studie oppmuntrer til at du driver med styrketrening på egenhånd (igjen stikk i strid med tidligere teorier…) – dette ser ut til å kunne gi bedre funksjon og mindre smerter på kort sikt, men ikke på lang sikt.

Vi understreker også her at mye kan simulere frossen skulder – og da er prognosen bedre og varigheten vesentlig kortere. Ta kontakt for en vurdering av din smertefulle skulder!

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

Frossen skulder blir av mange satt i sammenheng med metabolsk syndrom – problemer med sukker- og fettregulering i blodet, overvekt (økt midjemål) samt generaliserte kroniske betennelser, og vi vet at røykere antageligvis også er i risikosonen. Så det å spise sunt, være fysisk aktiv og ikke røyke er tre gode steder å starte. Søvn og stress påvirker også faktorer i metabolsk syndrom, så pass på å få nok søvn, samt ikke stresse for mye.

Impingement (inneklemmingssyndrom/subakromielt smertesyndrom) er en betegnelse på en smertetilstand der skulderens sener (fra rotatorcuffen/rotatormansjetten) og/eller slimposer irriteres i passasjen oppunder beinbiten du har ytterst på skulderen, akromion. Akromion er en del av skulderbladet og har leddforbindelse med kragebeinet i denne regionen. Impingement er ingen vevsspesifikk diagnose, men betegner irritasjoner i passasjen og kan således lede til både seneirritasjoner («senebetennelser»), seneavrivninger (delvise eller totale)  og slimposebetennelser.

Irritasjonen kan skyldes flere ting. Såkalt primær impingement skapes av det er anatomisk (for) liten plass i passasjen mellom overarmkula og skulderbladet. Dette kan være medfødte forhold som at skulderbladet har en vinkel som gjør passasjen ekstra trang og dermed øker risikoen for irritasjon/friksjon/kompresjon av sener og slimposer. Det samme kan skje ved at forkalkninger eller hevelse i leddbånd gjør passasjen mindre. En allerede betent slimpose skaper også mindre rom da den er hoven – og dermed skaper den forutsetninger for at både den selv og omkringliggende sener komprimeres.

Sekundær impingement skapes på grunn av et nedsatt muskelsamspill rundt skulderledd og skulderblad som gjør at passasjen blir uforholdsmessig trang grunnet dette. Dette kan skyldes både muskelsvakhet og muskelstivhet – begge kan gi et endret bevegelsesmønster rundt skulderleddene. Smerte alene gir endret bevegelsesmønster og således kan da et primært impingement skape forutsetningene for et sekundært impingement. Dette er viktig å være klar over ettersom man vet at en anatomisk trang passasje ikke nødvendigvis må gi irritasjon i strukturene som passerer kanalen. Med andre ord kan man ofte være – eller bli – helt symptomfri selv om røntgen, MR eller ultralyd viser tegn til impingement, seneirritasjon eller slimposebetennelse.

Mange beskriver statisk/monotont arbeid og/eller tungt arbeid over skulderhøyde som utløsende årsaker. Styrketrening, svømming eller kast er vanlige årsaker i idretten.

Symptomer:

Vanlige tegn til impingement er smerter, svakhet og nedsatt bevegelighet i ulike armbevegelser, f.eks. løfte armen ut til siden, legge hånden bak på ryggen («kneppe BH»), føre armen over hodet. I mange tilfeller blir disse bevegelsene umulige å utføre pga smerter. Mange opplever også ubehag/smerter om man ligger på den vonde skulderen. Smertene kan kjennes i skulderen og ofte stråler det til fremfor alt overarm, men mange kan også kjenne smerter/nummenhet/prikkinger i albuen, underarm eller helt ut i fingrene.

Diagnose:

Diagnosen impingement stilles best med informasjon fra flere hold: Det er en samlediagnose – flere strukturer kan irriteres. Din beskrivelse av smertene – hvor de sitter, hvordan de oppstod, hvilke situasjoner du kjenner smertene i osv – danner sammen med den kliniske undersøkelsen naprapaten utfører ved første besøk basis for diagnosen. Har du gjennomført røntgen/MR/ultralyd, kan det være verdi å få informasjon herfra også. Spesielt gjelder dette for å utelukke andre diagnoser, men det er som sagt ingen fasit i seg selv for å bekrefte/utelukke symptomgivende impingement. Man har sett at ved å utføre flere bestemte tester sammen, kan man med relativt stor sannsynlighet stille diagnosen impingement. Det som ofte er like viktig i undersøkelsen, er å evaluere muskelsamspillet, samt identifisere tiltak stillinger som reduserer smertene. Dette vil gi nyttig info til behandlingen.

Behandling hos naprapat:

Behandling av impingement i skulder hos naprapat kan bestå av flere ting og avhenger av bl.a. funn i undersøkelsen og tilstandens varighet. Triggerpunkter for å dempe muskelspenninger, manipulasjon/mobilisering for å optimere leddbevegelighet i skulder (man bør undersøke alle fire skulderleddene!) – og også ryggsøylen er vanlige ingredienser. Av leddbehandling utenfor skulderen, har man sett at spesielt stiv brystrygg kan være et problem for mange. Videre benytter vi ofte trykkbølgebehandling og vi gir treningsråd. Slyngetrening og styrketrening på klinikk kan kombineres med manuell behandling.

Hva kan du selv gjøre for å forebygge?

Bryt opp langvarige monotone/statiske bevegelser med pauser og variasjoner i belastningsvinkel. Styrketrening forebygger og rehabiliterer skulderplager. Man har sett at i de fleste tilfeller gir styrketrening like god eller bedre effekt en operasjon. Hold brystryggen mobil – en stiv brystrygg reduserer din evne til å løfte armen ut fra kroppen og over hodet, og kan således bidra til sekundært impingement.