Frossen skulder (frozen shoulder) en såkalt adhesiv kapsulitt – en leddbetennelse der skulderens leddkapsel blir betent, strammer seg og stivner gradvis til. Smertene starter gjerne spontant og etterfølges av stadig dårligere bevegelighet. Smertene sitter gjerne i selve skulderen, men stråler også gjerne ned i overarm/underarm. Smertene merkes som regel til å begynne med mest i aktivitet og man kjenner nedsatt bevegelse bl.a. i det å løfte armen ut fra kroppen, vri armen utover og/eller legge hånden i korsryggen/brystryggen («kneppe BH»). Etter hvert vil man også merke verk på natten – og det smerter ekstra om man prøver å ligge på den vonde skulderen. Det kan hugge til i ulike bevegelser.

Årsaken til frossen skulder er som regel såkalt ideopatisk – man kan ikke finne utløsende årsaker. Det kan også komme av trauma eller lenger tids immobilisering som etter operasjon.  Man vet at bl.a. diabetikere, revmatikere og personer med stoffskifteforstyrrelser, Parkinson eller hjerte- og karsykdommer har noe økt risiko for utvikling av lidelsen. Debutalder er gjerne fra 4o-årene og senere. Ca 2/3 av personer som får lidelsen er kvinner. Røykere har høyere risiko for skulderplager (og mange andre kroniske smertetilstander) – antagelig også frozen shoulder.

Man har tidligere beskrevet at sykdommen deles inn i tre faser:

  • Smertefase; der smertene øker og stivheten setter inn.
  • Tilstivningsfasen/adhesjonsstadiet; der smertene stagnerer, mens stivheten blir enda mer påtagelig. Også kalt platåfase i og med at smertene sjelden øker.
  • Tilhelingsfase; der skulderen får mindre smerter – er fortsatt stiv, men dette reduseres også.

Lidelsen har blitt beskrevet å vare i 1-3 år, de ulike fasene varer i noen måneder hver. Nyere litteratursammendrag sår tvil om denne faseteorien og viser til at utviklingen hos mange er annerledes enn den tradisjonelle inndelingen. Man så faktisk at den største forbedringen i bevegelighet og funksjon kom tidlig i forløpet – ikke i sluttfasen. Det har også tidligere vært en «sannhet» at skulderen stivnet til i et bestemt mønster og dette var et kriterium for å stille diagnose. Også dette har man sett ikke nødvendigvis er slik hos alle. Mange har også plager i årevis og det er ikke nødvendigvis slik at frossen skulder «går over» av seg selv.

Det finnes også lidelser som kan «simulere» frossen skulder, seneirritasjoner («senebetennelser»), slimposebetennelser, artrose («slitasjegikt»), irritasjoner av nervetråder i nakken (f.eks. som følge av en prolaps) og irritasjoner i leddet mellom skulderblad og kragebein (akromioklavikulærleddet/AC-leddet) kan alle lede til stivhet/opplevd nedsatt bevegelighet i skulderen. Så få gjerne en second opinion om noen sier at du har frossen skulder og at du «bare må vente i tre år!»

Konsultasjon hos naprapat:

Ved frossen skulder består mye i å forsøke og lindre symptomer/smerter – også fra musklene rundt leddet, samt legge til rette for så god bevegelighet som mulig. Litt avhengig av akuttgrad, så bruker man bl.a. mobilisering/manipulasjon av skulderledd for, men også ryggrad er aktuelt å undersøke da vi vet dette kan påvirke skuldersymptomer og skulderfunksjon. Laser og trykkbølger benyttes en del, og de fleste får triggerpunktsbehandling i anspente muskler. Ny studie oppmuntrer til at du driver med styrketrening på egenhånd (igjen stikk i strid med tidligere teorier…) – dette ser ut til å kunne gi bedre funksjon og mindre smerter på kort sikt, men ikke på lang sikt.

Vi understreker også her at mye kan simulere frossen skulder – og da er prognosen bedre og varigheten vesentlig kortere. Ta kontakt for en vurdering av din smertefulle skulder!

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

Frossen skulder blir av mange satt i sammenheng med metabolsk syndrom – problemer med sukker- og fettregulering i blodet, overvekt (økt midjemål) samt generaliserte kroniske betennelser, og vi vet at røykere antageligvis også er i risikosonen. Så det å spise sunt, være fysisk aktiv og ikke røyke er tre gode steder å starte. Søvn og stress påvirker også faktorer i metabolsk syndrom, så pass på å få nok søvn, samt ikke stresse for mye.