AC-ledd-akromioklavikulærledd-smerter-strekk-artrose-slitasjegikt

AC-leddet er leddforbindelsen mellom skulderbladet og kragebeinet ved kulen man har på toppen av skulderen. AC-leddet er et av fire ledd som bidrar til bevegelse av armen, og har også nær relasjon til både nakke og brystrygg. Smerter i AC-leddet kan komme smygende eller akutt. Smertene fra AC-ledd gir symptomer lokalt og/eller inn mot nakken, sjelden videre ut i skulder/arm direkte (men kan indirekte gi smerter utover gjennom at andre strukturer irriteres). Det gjør vondt å bevege armen ut fra kroppen i ulike vinkler og mange har nedsatt bevegelighet, en del har også vondt når man ligger på skulderen. Får du smerter når du legger armen foran kroppen over på motsatt skulder, er sannsynligheten stor for at smertene kommer fra nettopp AC-leddet – eller acriomioclaviculærleddet/akromioklavikulærleddet som er det fulle navnet.

Av akutte årsaker er låsninger/nedsatt bevegelighet og strekkskader på leddbåndene i leddet de vanligste. Låsninger kan være et resultat av underliggende forandringer i leddbånd og brusk – eller oppstå som følge av overbelastning – rett og slett nedsatt bevegelighet i leddet som smerter ved belastning av leddet. Hvilesmerter kan også være tilstede i akuttfasen. Direkte skader på leddbåndene i AC-leddet er svært vanlig i kontaktidretter som f.eks. ishockey. Skader oppstår som regel ved vond direkte mot skulder, som ved direkte taklinger, eller ved fall på utstrakt arm. Rehabiliteringstiden varierer litt på hvor stor skaden er – vi deler som regel skadene inn i grad 1-3 (noen graderer mer spesifikt fra 1-6). Grad 1 gir lett påvirkning på leddbånd og leddkapsel uten (særlig) feilstilling. Grad 2 defineres som leddbåndskade er leddbåndene (og leddkapselen) er tøyd ut nok til at feilstilling synes på røntgen – kragebeinet stikker da litt opp (kan også sees/kjennes fra utsiden). Noen beskriver en feilstilling tilsvarende halve dybden til AC-leddet i grad 2.  Grad 3 karakteriseres av at leddbåndene er røket helt og større feilstilling av kragebeinet. Her blir også leddbåndene fra en annen del av skulderbladet til kragebeinet påvirket og man skal utelukke kragebeinsbrudd og nerveskade. Deltamuskel- og kappemuskelfester påvirkes også. Grad 1-2 behandles som regel konservativt, mens grad 3 kan kreve operasjon. Mange vil kjenne mindre smerter i løpet av få dager, men grad 1 kan ofte ta 3 uker før man er rehabilitert. Man tester stabiliteten i leddbånd og generell bevegelighet/styrke før tilbakegang til konkurranse/full belastning («return to play») Ved grad 2 bør man påregne (minst) 4-8 ukers rehabiliteringstid, det tar minst 6 uker før leddbånd har grodd skikkelig – og det er ikke uvanlig at det kan ta 12 uker før man er klar for full belastning igjen.

Smygende debut og langvarige plager skyldes ofte artrose («slitasjegikt») i AC-leddet. Her påvirkes brusken i leddet, men også leddbånd, leddkapsler og skjelett. Det dannes gjerne påleiringer/forkalkninger (osteofytter) inntil leddet – disse synes gjerne som en kul på toppen av skulderen. Tilsvarende kul ser man også ofte under leddet på røntgen – inne i skulderen. Dette kan være med på å redusere plassen til senene som passerer på vei ut til skulderen. Funksjon betyr mer en anatomisk plass, men trange forhold her kan være med på å skape inneklemmingssyndrom/impingement i skulder og således påvirke både sener og slimposer.

 

Konsultasjon hos naprapat:

Avhengig av akuttgrad og diagnose vil tiltak selvsagt variere. Naprapaten vil vurdere bevegeligheten i leddet (er det nedsatt bevegelighet/låsning? Beveger leddet seg mer enn normalt/strekk?) i tillegg til smertenivå. Manuelle teknikker for leddbevegelighet og Fredrikstad Rygg- og Leddsenter benytter ofte også laser og/eller trykkbølger for irritasjoner i leddbånd/selve leddet. AC-leddet er spesielt i og med at det ikke har noen muskler som passerer leddet direkte. Vi må utnytte musklene som ligger inntil leddet med tanke på å redusere spenninger, samt øke styrke og sirkulasjon. Ved en akutt skade, ser vi til at styrke, koordinasjon og bevegelighet er på plass før man friskmeldes og kan belaste 100% i kampsituasjon. Dette er spesielt viktig i AC-leddet ettersom det altså ikke har muskler som kan beskytte leddet direkte. Status i brystrygg og nakke er viktig grunnet nerveforsyning og funksjonelle sammenhenger, samt også bevegelighet i de andre skulderleddene. Stivheter i bekken/korsrygg vil også kunne påvirke da vi har muskelsystemer som strekker seg herfra og opp til skulderen. Les mer om skulderplager her!

Hva kan du gjøre selv for å forebygge?

De små musklene i rotatorcuffen / rotatormansjetten er spesielt viktig for å styre armens bevegelser i skulderleddene. Det samme er musklene som styrer selve skulderbladene – både inn mot brystryggen og opp mot nakken, samt fra utsiden og forsiden. Brystmuskler og deltamuskler gir en viktig ytre polstring og maksimal styrke. Og hvordan bør disse stimuleres? Via styrketrening og koordinasjonstrening med vekter, strikker, slynger og/eller trening med tennisball/lacrosseball. Av viktige forebyggende tiltak er selvsagt også bruk av riktig skulderbeskyttelse i ishockey, samt eventuelle endringer i spillestil, god oppvarming samt unngå overtrening.

Har du smerter i skulderen – kontakt naprapat for evaluering i dag!